SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 31 skann 33

31 de andre hellenerne var på den tid de samme som tidligere. De fleste av dem vilde nu helst bare spise fin mat, være med på all slags moro og arbeide så lite som mulig. Eller de satt på drikkehusene og tyllet i sig vin (omtrent som folk drikker øl i våre dager). Men slike folk blir for slappe til å kunne styre sig selv; de duger bare til å trette sig imellem og la sig kommandere av andre. Til slutt fikk Demostenes visstnok atenerne og en del andre til å rykke ut og slåss mot Filip. Det avgjørende slag stod ved Keroneia [Kjai-] i Mellemhellas (338). Selv var Demostenes med som vanlig kriger. Men hellenerne tapte, og Filip av Makedonia kunde herefter rå over Hellas som han vilde. Aleksander den store (336—323). Fordi Filip av Makedonia var så overmåte klok en mann, hadde han skaffet sin sønn Aleksander den dyktigste lærer som var å få. Det var ingen ringere enn den berømte hellenske vismann Aristoteles, Platons elev (s. 30). — En gang, efterat Aleksander var blitt næsten voksen, hadde Filip kjøpt en kostbar hest, Bukéfalos. Da de skulde temme den, kastet den av den ene dyktige rytteren efter den andre. Mange hofffolk var til stede, og mellem dem også Aleksander. Men han nøide sig ikke med bare å stå og kope på dette, så som de andre; han tenkte også over hvad det vel kunde komme av. Endelig fant han det ut : Hesten var redd sin egen skygge. Så bad han om selv åfå ride på den; med et sprang satt han i salen og for avsted, og hver gang Bukéfalos blev altfor utstyrlig, vikte han den bare bent imot solen, til den blev rolig igjen. Filip, som også stod og så på, skjønte hvor skarp-tenkt Aleksander var, og han ropte : Søk dig et annet kongerike, min sønn; Makedonia er for lite for dig ! Men Bukéfalos blev fra den dag Aleksanders kjæreste stridshest. — Kort tid efter holdt Filip bryllup for datteren sin. Under dette blev han stukket ihjel av en av sine menn. Da Aleksander tok styret over Makedonia og Hellas, var han bare 20 år gammel. 2 år efter samlet han en hær på 30000 fotsoldater og 5 000 ryttere. Med den gikk han over Hellespont for å legge under sig det mektige Persiske
Skann 33 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 31». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/33/