Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 24 (skann 26)

24 Veien sydover går på stranden ved fjellenes fot; den var i oldtiden bare et vogn-spor bred. Her hadde spartanerkongen Leonidas stilt sig for å stenge veien med 7 000 mann; av dem var 300 spartanere. Da Xerxes kom så langt sydover at han fikk se den lille flokken, lo han, o g han sendte bud at de skulde utlevere sine våben straks. Leonidas svarte: Kom og hent dem! Xerxes lot da de tapreste krigerne sine rykke frem; men bare nogen få kunde nå til å angripe om gangen, og de blev nedhugget så fort de kom. Dette varte i to dager. Til slutt måtte perserne drives frem med piske-slag, og det så ut som hele den store perserhæren ikke skulde komme lenger. Men da det tok til å mørkne om kvelden den andre dagen, snek en hellensk forræder sig frem til persernes leir og fortalte at det gikk en gangsti sydover, lenger vest i fjellene. Straks marsjerte nogen persere avsted der for å overfalle hellenerne i ryggen. Da Leonidas fikk bud om dette, skjønte han at det var unyttig å kjempe lenger. Han sendte de fleste av folkene sine fra sig for å redde dem for hellenernes sak. Selv blev han tilbake med spartanerne (som i følge Lykurgs lover ikke hadde lov til å rømme fra nogen kamp), og så en del andre. De stakk med spydene, til de knakk, hugg derefter med sverdene så lenge de holdt og brukte til slutt nevene og tennene. På den hugen hvor de utkjempet sin siste kamp, reiste hellenerne senere en marmorstøtte, hvorpå det stod skrevet: Vandringsmann, gå og fortell mennene i Sparta, at vi var lydige mot deres lover og ligger her! Hellensk trier (treradåret krigsskib). Merk „ væren" foran til å renne fiendens skib i senk med. Oftest bruktes træler til å ro, i Aten dog også andre. Trælene var lenket til sin åre. Opsynsmenn sprang efter midt- gangen og pisket på dem som ikke tok nok i.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 24 skann 26

Siter