Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 251 (skann 253)

251 Rettstretter mann og mann imellem. Når to parter skal føre en rettstrette mot hverandre, da må saken i de fleste tilfeller først frem for forlikskommisjonen der i kommunen. Den er oftest sammensatt av to forliks-menn (og to varamenn), som er valgt av de stemmeberettigede i kommunen for 3 år om gangen. Blir de to parter ikke forlikt i forlikskommisjonen, kan de la saken bli pådømt av underretten (på landet er det sorenskriveren, i byene byfogden, i Oslo, Bergen, Trondhjem og Stavanger byretten). Synes så en av partene at underretten ikke har dømt rett, kan han påanke saken til overretten (annen instans). Vi har nu én overrett for Oslo bispedømme, én for Agder og Bjørgvins bispedømmer, og én for Hamar, Nidaros og Hålogalands bispedømmer. Siden kan saken påankes til Høiesterett (den kom i stand i 1815, istedenfor den høieste domstol som før hadde været sams for Danmark og Norge. Ellers bør vi huske at det er kostbart å ha rettstretter, og de fører med sig uhygge år efter år. Derfor er næsten alltid et magert forlik bedre enn en fet prosess"; forstandige folk fører sak bare når det gjelder store verdier. Straffesaker, Før i tiden var det så, at når folk mistenkte en for å ha gjort en straffbar gjerning, da var det underretten, overretten og Høiesterett som dømte i slike rettssaker også. Men så syntes J. Sverdrup og flere at folket selv burde få rett til å dømme i disse sakene, slik som i gamle dager. De mente også at dette vilde være tryggere for den anklagede, fordi han da kom til å bli dømt av menn som kjente nøie til hans livskår, og i 1887 vedtok Stortinget en lov om dette (juryloven). Der står det, at når nogen blir mistenkt for et større lovbrudd, skal det meldes til politiet eller statsadvokatene. Den mistenkte må da oftest møte frem for forhørsretten (sorenskriveren, byfogden eller en byrettsassessor) ; når han tilstår, kan forhørsretten i de fleste tilfeller dømme ham. Men vil han ikke tilstå, kan riksadvokaten eller en av statsadvokatene (påtale-myndigheten) bringe saken frem for meddomsretten eller lagmannsretten. Denne siste rett er sammensatt av en lagmann, som styrer møtene, dernæst av to andre rettslærde, og av 10 lagrettemenn (juryen). — I flere tilfeller blir dog også straffesaker avgjort til slutt av Høiesterett.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 251 skann 253

Siter