Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 234 (skann 236)

234 Johan Sverdrup (1816—1892). stortingsmann (fra 1851). — Sverdrup var en liten mann med ravnsort hår og skjegg, mørkt ansikt, og noget brå av sig. Før hans tid hadde folk ment, at når én blev stortingsmann, skulde han utføre sitt vanlige arbeide attåt, så som Schweigård og Ueland. Sverdrup derimot sluttet med alt annet arbeide; derfor nådde han så langt. Det var i 1860-årene flere småpartier i Stortinget, som ikke likte Stangs regje- ring (1861 — 1880), f. eks. bondepartiet og målmennene. Bondepartiets fører var fremdeles Ueland, men ved siden av ham også bonden Søren Jåbæk fra Lista. I sin avis « Folketidende» krevde Jåbæk fremfor alt «sparsomhet i statshusholdningen.» Lærerne skulde riktignok få høiere lønn; men embedsmennene derimot skulde ha mindre lønn og helst ingen pensjon når de blev gamle. — Sverdrups første store arbeide i Stortinget var at han litt efter hvert fikk de misnøide småpartiene der til å gå sammen i et stort parti som blev kalt venstre. Inntil da hadde statsrådene i Norge beholdt embedene sine så lenge kongen og de selv vilde. Når de syntes ille om stortingsvedtakene, hadde de somme tider stelt det så at vedtakene ikke blev gjennemført. Men nu krevde Sverdrup og venstre at Stortinget, fordi det var valgt av folket over det hele land, skulde ha rett til å kommandere også over statsrådene; «all makten i landet skulde bli samlet i Stortingets sal». Derfor skulde statsrådene være til stede i stortingsmøtene, og når de fikk stortingsflertallet mot sig i en viktig sak, skulde de være nødt til å ta avskjed, og kongen skulde være nødt til å velge sig nye statsråder som stortingsflertallet hadde tillit til (parlamentarismen). Fredrik Stang, regjeringens formann, sa om dette venstres krav at det var mot grunnloven; grunnlovens mening var at regjeringen skulde ha den øverste makt, og den ordning var den beste for landet. De som holdt med Stang, blev kalt høire (de grunnlovstro). Skulde Stortinget få den store makt som venstre vilde,

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 234 skann 236

Siter