Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 233 (skann 235)

233 hatt et parlament for Irland alene, og det bad de nu om å få på nytt (home rale o: selvstyre); men engelskmennene torde ikke gå med på det. Derfor blev engelskmennene hatet av irerne ; mange engelskmenn i Irland blev skutt eller fikk husene sine nedbrent. Gladstone skjønte at den eneste utvei var å la Irland få selvstyre. Efte.r mange års utrettelig arbeide med taler i Parlamentet og på folkemøter fikk «den store gamle mannen», som folket nu kalte ham, Underhuset til å vedta selvstyre for Irland; men Overhuset forkastet forslaget. Først i 1922 fikk Irland selvstyre, under engelsk overhøihet. Da England fikk Kapplandet i 1815, var Afrika enda kjent bare langs efter kystene. Men så begynte modige misjonærer og opdagelsesreisende å trenge lenger og lenger innover, slike som skottlenderen David Livingstone (Livingstn, f 1873) og waleseren Henry Stanley (Stænli). Nu er Afrika, det mørke fastland", kjent omtrent overalt. Mens Livingstone foretok reisene sine i Mellemafrika, vrimlet det lenger nord efter Nilen av arabiske slavejegere i tusenvis. De overfalt negerbyene, lenket menn, kvinner og barn sammen i lange rader, førte dem nordover langs med Nilen til Egypten og solgte dem til rikmennene der. Men da så Disraeli i 1870--årene hadde fått engelskmennene til å sette sig fast i Egypten, trengte engelske soldaterflokker efter hvert sydover langs med Nilen ; de forbød all slavehandelen på de kantene også, og først da blev det slutt med slavehandelen over omtrent hele Afrika. Engelskmennene er nu herrer over de fleste afrikanske landene mellem Egypten og Kappbyen, og de holder på å bygge den veldige østafrikanske pacifik-banen (Kap — Kairobanen) syd gjennem hele Afrika. På samme tid som Palmerston, Disraeli og Gladstone levde den berømte engelske videnskapsmann Darwin (1809 — 1882). Han førte bevis for at dyrene og plantene i verden ikke alltid har været som de er nu, men at de har utviklet sig fra lavtstående urformer gjennem mangfoldige millioner år (utviklingslæren eller darwinismen). Johan Sverdrup. J. Sverdrup var en brorsønn av eidsvollsmannen Georg Sverdrup og vokste op i Vestfold. Han reiste til Oslo og skulde studere jus. Da var han nokså stille av sig. En tid senere bosatte han sig i Larvik som sakfører ; håndverkerne der fikk ham valgt til

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 233 skann 235

Siter