Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 226 (skann 228)

226 Telemark (f 1880) samlet flere hundre folkeviser, og Lindemann samlet folkemelodier. Mesterspilleren Ole Bull fra Bergen drog rundt i byene i utlandet og spilte norske folkeslåtter. Professor Dahl fra Bergen malte norske landskapsbilleder. Tidemand og Gude malte norske bønder og landskaper; Kjerulf diktet norske melodier; professorene Keyser og P. A. Munch gransket Norges gamle historie. Alt dette gjorde at det nu en tid utover kom til å rå megen romantisk begeistring for det norske bondelivet. P. Chr. Asbjørnsen Jørgen Moe (f. 1813, f Ole Bull (1812—85). som bisp i Kristiansand 1882) (1810—80). I den første tiden efter 181k brukte folket i Norge enda det felles dansk-norske skriftmålet når de skrev brev og bøker. Henrik Wergeland begynte å blande inn ord og talemåter ute fra Norges bygder. I 1840-årene gjenfortalte Asbjørnsen og Moe folkeeventyrene våre med norsk klang og mange særnorske ord. Overlærer K. Knudsen i Oslo og Bjørnson arbeidet ivrig for at folk også skulde skrive ordene omtrent som de uttales i Norge (f. eks. ikke lenger skrive som danskene krage, men kråke, ikke bog, men bok, ikke gade, men gate osv.). En sådan norsk rettskrivning for vårt vanlige bokmål (riksmålet) blev fastsatt i 1907 og 1917 for alle norske skoler. Ivar Asen var bondegutt fra Sunnmøre; i ungdomsårene var han omgangsskole-lærer. Han gransket nøie bygdemålene i Norge og så da at de nedstammet fra det målet som nordmennene talte i sagatiden. Omkring 1800 dannet han landsmålet av bygdemålene, og han vilde at nordmennene skulde bruke det til skriftmål, istedenfor det skriftmålet som de da brukte. Åsens meningsfeller er blitt kalt målmennene. Landsmålet i vår tid er forøvrig meget

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 226 skann 228

Siter