Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 222 (skann 224)

222 og verkstedene, og at utbyttet skulde deles mellem arbeiderne. Alle arbeidsløse skulde opholdes av staten, inntil den kunde skaffe dem arbeide. Men så strømte Frankrikes dagdrivere til Paris i titusenvis ; de tenkte å true regjeringen til å opholde dem, uten at de behøvde å gjøre noget. Da nu regjeringen ikke kunde gi dem stort å leve av, blev de mer og mer misnøide for hver dag Også alle skattyderne blev misnøide, fordi skattene blev IV2 gang så store som før. Men utover i Frankrike satt Napoleons gamle soldater og fortalte om alle Napoleons bedrifter, den gang de franske ørnene vaiet fra Portugal til Moskva. Mer og mer begynte folk flest å tro, at fikk Frankrike bare en ny Napoleon, da skulde det snart bli bedre orden på alle ting. I 1849 valgte de Napoleons brorsønn, Ludvig Napoleon, til president. Ludvig Napoleon tok straks styret over Frankrikes hær. Tidlig en morgen sendte han så ut små soldaterflokker som tok de fremste mennene i nasjonalforsamlingen og satte dem inn i fengslene. Derefter lot han folket over hele Frankrike si fra om de vilde ha ham til president i 10 år. De svarte ja næsten alle sammen (1851). Året efter lot han sig på samme måte velge til keiser (Napoleon 3, 1852 —1870). Første dansk-tyske krig 1848—1850. Efter juliog februarrevolusjonen begynte de folkene i Europa som var stykket op i flere riker (f. eks. italienerne), å arbeide på å få samles igjen (nasjonalitetstanken). Litt av dette kunde merkes også i Norge, Sverige og Danmark. Der holdt studentene i 1840 og 1850-årene store fellesmøter i Kjøbenhavn, Uppsala og Oslo. De talte om at det i grunnen var det samme folket som bodde både i Norge, Sverige og Danmark. Kom et av landene i krig, burde derfor de andre landene hjelpe (skandinavismen). Den gang hørte Slesvig og Holstein sammen med Danmark. Men størsteparten av folket der vilde høre til Tyskland. I 1848 sa slesvig-holsteinerne sig løse fra Danmark; men danskene vant over dem uten hjelp (1850). — Midt under krigen gav den danske konge slipp på sin enevoldsmakt og lot Danmark få sin frie grunnlov (omarbeidet 1915).

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 222 skann 224

Siter