Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 210 (skann 212)

210 nødt til å velge sig statsråder som er enige med Stortingets flertall (parlamentarismen). Hvert nytt Storting skulde velge 1 /± av sine medlemmer til å være Lagting. Resten skulde være Odelsting. Blev en statsråd mistenkt for å ha gitt kongen råd til skade for landet, da skulde Odelstinget rådslå om saken. Så kunde Odelstinget beslutte at Lagtinget og Høisterett skulde komme sammen (til riksrett) og dømme eller frikjenne ham. Da grunnloven var ferdig, valgte eidsvollsmennene Kristian Fredrik til konge (17de mai). Presidenten, Georg Sverdrup, sa derefter: «Reist er igjen Norges gamle kongestol, hvorfra Adelstener og Sverrer styrte landet med visdom og kraft. Gud bevare gamle Norge !> Den 19de mai var Kristi himmelfartsdag ; da gikk de alle til kirke i Eidsvoll. Dagen efter var de sammen i rikssalen for siste gang. Da stilte de sig i en bror-ring og holdt hverandre i henderne, idet de ropte. tVi vil være enige, og trofaste mot Norge, inntil Dovrefjell faller!» Mange av dem hadde da tårer i øinene. Krigen mot Karl Johan i 1814. Efterpå Kieler- freden hadde Karl Johan gått med Sveriges hær til Frankrike, hvor han hjalp til med å avsette Napoleon (s. 199). Derefter kom han tilbake til Sverige, og midt på sommeren i 1814 drog han vestover Norges sydgrense med 40 000 vel rustede soldater, i flere avdelinger. Norges hær var på omtrent 30 000 mann og lå i avdelinger langs efter grensen for å ta imot. Men deres øverste høvding, Kristian Fredrik, hadde tidligere på året aldeles forsømt å forsyne dem nok med geværer, krutt og proviant. Til mat fikk de havre som de selv malte på håndkverner. Klærne deres var Norges krigsflaggi 1814. (Danmarks flagg, Danebrog : et hvitt kors på rød grunn ; i det øverste hjørne Norges løve). Handelsflagget likedan, til 1821, uten splitt. lappet op og op igjen. Mange soldater gikk berbent. Det verste var dog at Kristian Fredrik var uduelig til å føre en hær. Han syntes det var unyttig å slåss mot Karl Johans overmakt. Derfor lot han Norges hær bare trekke sig tilbake. Svenskenes hovedstyrke tok Fredrikstad festning uten kamp. En annen flokk omringet Fredriksten; der var general

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 210 skann 212

Siter