Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 207 (skann 209)

207 kjørte han på vinterføret nordefter Gudbrandsdalen til Trondhjem; han vilde høre hvad folk mente om å komme i forening med Sverige. Sent en kveld kom han til Kringen; der hadde gudbrandsdølene samlet sig ved Sinklar-støtten, og han spurte dem om de vilde forsvare fedrelandet mot svenskene med liv og blod, så som fedrene deres hadde gjort. Da ropte de dundrende hurraer og bad om krutt og bly. Siden for Kristian Fredrik nordover Dovre; alle steder mente folket det samme. I Trondhjem sa Kristian Fredrik til folkemassene: Med henrykkelse har jeg gjennemreist eders fagre land, og dette skulde svenskene få, — det skal aldri skje!" «v; . -«-jr--- Februarmøtet på Eidsvoll. Midt i februar kom Kristian Fredrik syd til Eidsvoll igjen; der vilde han samråde sig med nogen av de gjæveste mennene på Østlandet. Professor Georg Sverdrup måtte kjøre avsted fra Oslo om natten for å komme frem tidsnok. Den siste del av veien hadde han en gammel bonde til skysskar. Bonden sa: Du må for Guds skyld ikke være med på at Norge blir gitt til Sverige. Før vil vi dra til grensen alle mann og la bare kvinnfolk og unger være hjemme. Men hvad du enn sier eller gjør, så husk at Gud er attåt." Da Sverdrup kom til Eidsvoll, kalte prinsen ham inn til sig på tomannshånd, og prinsen mente han hadde arve-rett til å bli enevoldskonge over Norge, så som før Kielerfreden. Men Sverdrup skjønte at da fikk ikke nordmennene styre i Norge herefter heller. Derfor rettet han sine mørke, alvorlige øine på prinsen og svarte : Nei, nu har Deres Kongelige Høihet ikke mer arve-rett til Norge enn jeg. Fredrik 6 har gitt fra sig landet, for sig og hele sin slekt; derfor har det norske folk nu rett til selv å velge konge, og nu velger vi den som vi tror er den gjæveste mannen i landet!" Da omfavnet Kristian Fredrik ham og sa: Jeg går over til Deres mening." Alle sammen blev derefter enige om at nordmennene skulde nekte å gå sammen med svenskene. Så snart som råd var, skulde de velge utsendinger til å møte på Eidsvoll og gi Norge en grunnlov. Inntil grunnloven var ferdig, skulde Kristian Fredrik være regent over landet. Eidsvollsbygningen. Riksforsamlingen på Eidsvoll. I februar (og mars) 1814 møtte folket i Norge op i kirkene og holdt

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 207 skann 209

Siter