Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 197 (skann 199)

197 med en engelsk flåte og ødela den. Dermed var veien stengt mellem Napoleons hær og Frankrike, og østerrikerne syntes da at de trygt kunde begynne krig mot Frankrike på nytt (sammen med russerne). Nyss før var Carnot jagd ut av Frankrike av sine misunnelige «venner», og de franske hærene tapte gang på gang. I denne nød spurte alle: Hvor er Bonaparte? De mente at kom bare han tilbake, skulde det hele snart ta en annen vending. Napoleon fikk i Egypten greie på alt dette. Øieblikkelig gikk han med et mindre følge ombord i et par hurtige seilere, og kom lykkelig vestover Middelhavet, forbi de engelske vaktskibene. I Paris tok han straks befalingen over de franske soldatene, gikk inn i nasjonalforsamlingen og jagde medlemmene ut gjennem dører og vinduer. Selv tok han derefter styret over Frankrike og lot sig kalle førstekonsul. Snart efter gikk han med en hær over Alpene til Italia, slo østerrikerne og tvang dem til å slutte fred. Også England sluttet fred, og et års tid var det da slutt med krigene over hele Europa. Napoleons Styre i fred. Napoleon var en utrettelig arbeider likesom alle store menn. Han arbeidet jevnlig til langt på natt og stod likevel op kl. 7 næste morgen. Han spiste helst tarvelig mat. Vin drakk han sjelden mer av enn ett glass, blandet med vann; tobaksrøkning likte han ikke, fordi den sløvet hans tenkeevne. Napoleon sluttet forlik med paven og innførte igjen den katolske tro i Frankrike. — Om sig selv mente han at han hadde rett til å være landets øverste styrer, fordi han var så meget dyktigere enn alle andre. Til embedsmenn innsatte han bare dyktige folk, enten de så var kongevenner eller republikanere, og de øverste av dem gav han overmåte høi lønn. Dette gjorde de andre så meget ivrigere i å tjene ham, forat de også kunde « stige > i tidens løp. De som utmerket sig aller mest, gav han reslegionens gullkors, uansett om de var fornemme eller simple. Det hendte, når en soldat hadde vist sig særlig duelig under et slag, at han tok sitt eget kors og festet på brystet hans.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 197 skann 199

Siter