Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 194 (skann 196)

194 Frankrike for ettertiden skulde være republikk, — mens folket på galleriene og ute på gaten jublet og skrek av alle krefter. I Konventet fikk jakobinerne mer og mer overtaket. Deres fremste menn var fremdeles Danton, Marat og Robespierre. Konventet dømte Ludvig 16 til å lide døden straks, med én stemmes overvekt. 4 dager efter satte de ham på en vanlig fange-kjerre og kjørte ham, mellem to rekker nasjonalgardister, frem til guillotinen. Han måtte knele ned, øksen falt, og bøddelen svang det avhugne hode i været, mens folkemassene brølte: Republikken leve! Kongens henrettelse blev signalet til at alle fyrstene i landene rundt om rykte i krig mot Frankrike. Ikke mindre enn fem hærer begyndte å velte innover Frankrikes grænser, og det så ut som revolusjonen skulde bli overvunnet straks (Den første koalisjonskrig 1793 — 1797). Men i denne ytterste fare tok den overmåte dyktige Carnot [Karnå] styret over Frankrikes krigsvesen. Først gjennemførte han almindelig verneplikt. Når han så deretter sendte masse-hærene sine frem mot fiendene, lot han ofte et par medlemmer av Konventet følge med, og de avsatte eller dømte til døden de generalene som tapte. Men de soldater som utmerket sig, kunde på kort tid nå frem til de høieste poster: «de bar marsjall-staven i sin ransel». — Heldigvis var en del av soldatene godt oplært i krig fra før revolusjonen, og de var ført av dyktige generaler. Fiendene derimot var ført av adelsmenn som for det meste ikke dudde stort. Derfor var det i grunnen ikke så underlig at de blev drevet så fort ut av landet igjen, og Carnot fikk hedersnavnet «seierens organisator». Men samtidig var også flere landskaper i selve Frankrike i fullt oprør mot Konventet. Danton uttalte da de forferdelige ord: Skrekken må holde de misnøide i tømme! Så valgte Konventet en velferdskomité til å styre, og i hver bygd og by blev innsatt et velferdsutvalg ; de skulde opspore og fengsle alle som holdt med kongen. Viste én sig på gaten i rene klær, kunde det være nok til å bringe ham i fengsel. Hver dag blev flokker av dømte kjørt fra Paris's fengsler til retterstedet. Mellem dem som nu blev drept,.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 194 skann 196

Siter