Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 181 (skann 183)

181 han opholdt sig i 3 år og «lærte å tenke». Han hadde selv prøvd hvordan folket i det eneveldige Frankrike aldri kunde være sikre for gods og liv ; England derimot hadde Parlamentet til å passe på at de styrende rettet sig efter lovene. Så vendte Voltaire tilbake til Frankrike og virket for å gjøre tilstanden like bra der som i England. Voltaire var en utrettelig arbeider, likesom alle store menn; han kunde sitte ved skrivebordet op til 16 timer i døgnet. I sine mange bøker krevde han først og fremst at der skulde bli trykkefrihet i Frankrike, så enhver trygt kunde få skrive sine meninger i bøker og aviser, enten kongen og de fornemme likte det eller ikke. Han skjønte godt at folk flest i hans dager var for lite oplyst til å kunne styre selv i landene. Derfor skulde kongene få ha sin enevoldsmakt enda en tid; men de skulde få i stand gode skoler som kunde hjelpe folkene ut av eldre tiders overtro. De fornemste av de katolske bispene og abbedene i Frankrike hadde den gang flere hundre tusen kroner om året i inntekt. Flere av dem levde likeså ugudelig som kongen og hans hoffolk. Derfor kalte Voltaire dem løgnere og kjeltringer; han spottet deres kristendom, og sa de hadde opfunnet den selv for å få sig fete embeder. Voltaires bøker var så vittige og greit skrevet at de blev lest av de fornemme folk over hele Europa. Endog mange av Europas fyrster begynte å rette sig efter det han skrev, og innførte f. eks. religionsfrihet og trykkefrihet. Derfor er dette blitt kalt det oplyste eneveldes tid, og Voltaire må, til tross for sine feil, regnes for en av menneskehetens store velgjørere. Også prestene i de protestantiske landene tok i de dager til å holde Voltaires lærdommer høit i ære, og mange vilde ikke tro annet av kristendommen enn det som de kunde forstå med sin fornuft (fornufttroens eller rasjonalismens tid). — På sine gamle dager kjøpte Voltaire et gods i nærheten av Greneve i Schweiz, dyrket det fint op og levde der på fyrstelig vis med en årsinntekt på 2 x /2 mill. kr. I 1778 besøkte han Paris. Han blev mottatt som en konge, og landets fornemste menn holdt mange fester for ham. All denne uro tålte ikke den gamle mannen, og så døde han 1778. I Frankrike nådde mange av meningene hans frem til makten gjennem den franske revolusjon.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 181 skann 183

Siter