Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 171 (skann 173)

171 byportene inn til Moskva, et mønster som viste hvor side kapper russerne for ettertiden skulde ha lov å bære; alle fornemme folk som gik gjennem portene og hadde for lange kapper, fikk dem enten skaaret av eller måtte betale store bøter. Samtidig stod skjegg-klippere ferdige og gav sig i kast med alle langskjeggede reisende. Bare prestene og bønderne fikk gå klædd som før. Det er siden Peter tsars dager at Russland har været den blanding av Europa og Asia som det i grunnen er enda. Så snart Fredrik 4 var blitt konge, sluttet han forbund med Peter tsar og August den sterke av Polen. Alle disse tre mente, at siden Karl 12 var så ung, skulde det bli en lett sak å ta landstykker fra Sverige hver på sin kant. Karl 12 var just på bjørnejakt da han fikk bud om alt dette. Øieblikkelig lot han Sveriges hær samle sig i Skåne, seilte over Øresund og gikk mot Kjøbenhavn. Dermed begyndte Den store nordiske krig (1700 — 1721). Da Karl hørte kanontordenen, ropte han: Dette skal heretter være min musikk! Og danskene måtte slutte fred med det samme. Straks deretter seilte Karl 12 til Estland med 8 000 mann. Peter tsars hær var på 40000; den lå ved Narva og hadde sterke forskansninger rundt om leiren. Veiene var bløte av høstregnet, og Karis folk og hester hadde sultet i 4 dager. Men Karl sa: Om fiendene enn var dobbelt så mange, vilde jeg gå løs på dem! Svenskene styrtet da frem i rasende fart med kongen i spissen. I det samme kom et sterkt snedrev og pisket like i ansiktet på russerne, og disse rømte næsten straks. Om kvelden la Karl sig ned ved leirbålet sitt, våt som han var, med hodet i fanget på en av soldatene. Senere vant Karl også over August den sterke av Polen gang etter gang, og August måtte si fra sig Polens trone. Mens alt dette hendte, hadde Peter tsar anlagt en ny hovedstad for Russland, St. Petersburg (nu Leningrad), ved Den finske bukt, på svensk område. Så snart Karl 12 var blitt ferdig i Polen, rykte han østover mot Peter igjen. Russerne brente alle byene foran ham. Endelig, om sommeren 1709, nådde Karl frem til Poltåva, hvor der skulde være store mengder av korn; men Peter tsar lå i nærheten med en stor hær, og han hadde høie festningsvoller rundt om sin leir. Karis hær var ikke

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 171 skann 173

Siter