Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 167 (skann 169)

167 1658); svenske hærflokker tok da makten i alle disse landsdelene. Men snart angret Karl Gustav på at han ikke Hadde tatt hele Danmark og Norge med det samme, og så lot han hæren sin på Sjælland gå mot Kjøbenhavn og prøve å storme byen. Han sa til danskene at det kunde være det samme for dem enten kongen deres hette Karl eller Fredrik. Men Kjøbenhavns borgere slo stormen tilbake med rasende heltemod. I Norge var Jørgen Bjelke den ledende mannen, da også. Han lot øieblikkelig et par tusen bergenhusinger seile nordover til Trøndelag, mens en flokk østlendinger marsjerte Fredriksten festning (ca. 1860). nord over Dovre. De ringet svenskene inne i Trondhjem. Svenskenes høvding, Stjernskold, svor, at før han vilde overgi byen, skulde han koke suppe på skinnbuksene sine. Men nogen uker efter måtte han marsjere østover til Sverige igjen. Halden hette i de tider en liten trelast-by ved Tistas utløp i Svinesund, under en høi fjellknaus. Denne byen kom en flokk svensker og vilde ta (om høsten like efter Roskildefreden). Men så fikk kjøbmannen Peder Nordmand i Halden bud om det kvelden før. Øieblikkelig gav alle mann sig til å sette op en skansemur østenfor byen, tvert over veien, og de støpte kuler i murstens-former hele natten. Om morgenen da svenskene kom marsjerende med klingende spill, tok med én gang de norske kulene til å

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 167 skann 169

Siter