Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 165 (skann 167)

165 med så stor en prakt at ingen før hadde sett maken. De slottene han hadde i Paris var allfor tarvelige. Derfor bygde han det praktfulle slott Versailles (Yersåj) et par mil i sydvest for hovedstaden og anla en park milevidt rundt om. 20 000 mann arbeidet med anlegget av Versailles i mange år, de fleste uten betaling. I Versailles bodde så Ludvig 14 med sin dronning og sine elskerinner og det hele hoff. Tjenerpersonalet var på 6 000. Før Ludvigs tid hadde de fornemste bispene og adelsmennene i Frankrike levd som småkonger på slottene sine rundt om i landet. Nu måtte de bygge sig slott rundt om kongeslottet i Versailles og møte frem hos kongen hver dag; de kresset rundt ham som planetene rundt solen. Nogen av de aller fineste fikk være kongens kammertjenere og stå og rekke ham strømpene og holde vaskevannsfatet for ham. Han delte også ut fast årslønn til en hel del diktere, slike som komedieskriveren Moliere [Måliær], og til malere, billedhuggere og videnskapsmenn — forat de gjennem sitt arbeide skulde gjøre ham og Frankrike berømt. Den store prakten i Versailles blev beundret vidt omkring i Europa; mange av fyrstene ruinerte landene sine med skatter for å kunne etterligne Ludvig 14, og fransk blev i hans tid de fornemme folks og statsmennenes sprog over hele Europa. Men efter hvert som tiden gikk, viste det sig, at det var det dårlige ved det franske hoffliv som fyrstene hadde lettest for å efterligne. Ludvig 14's krigsminister var i mange år Louvois (Luvoå). Han skaffet soldatene ens uniformer, — det hadde ikke været skikk tidligere, — og geværene lot han forsyne med bajonetter. Men Ludvig hadde altfor stor lyst på å vise hvad hans nye hær dudde til. I alt førte han fire store kriger. I de to første hadde han udmerkede hærførere og vant for det meste. Men han blev så hovmodig derav at han endog begynte å ta byer og landstykker fra grannelandene uten videre. Efterat Colbert var død, prøvde han også å tvinge Frankrikes protestanter, hugenottene, til å bli katolikker igjen. 400 000 av landets dyktigste kjøbmenn og håndverkere rømte da til grannelandene (f. eks. til Prøissen) til uhyre tap for Frankrike. Over Nederlandene styrte i de dagene Wilhelm av Orania (den yngre), som siden blev valgt til konge over England.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 165 skann 167

Siter