Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 161 (skann 163)

161 for det meste selv klær til sig og folket i huset, og mennene var skomakere og snekkere til husbruk. Om morgenen gjorde konen op ild på den måten at hun slo på en flintesten med et stålstykke; da spratt det gnister borti et tørt knuskstykke, så det tok til å gløde. Inne i stuene gikk kalver, høns og smågriser fritt omkring. Gjødsel og slaktavfall blev kastet ut i gaten. Derfra rant det sølevann og forgiftet brønnene. Somme tider kunne derfor den halve befolkning i byene dø på ett år; men så kunde det også være op til 15 barn i hver familie. Rett som det var, brøt det ut ildebrand. Da ringte kirkeklokkene i hele byen, og alle mann måtte møte op med bøtter og økser. Men hu- , sene var av tre og \>Q. _X- I|~ stod tett sammen, "J v/fO i fl så det var omtrent J . dansketiden kunde fa av de nors ke bøndeme umulig å slukke, skrive. Men hver gård hadde sitt bu-merke, og Og de norske byene når gårdens eier skulde skrive under på dokubrente helt ned menter, satte han bumerket under, istedenfor sitt ~ an ~ navn. 1. Brukt som beskyttelsestegn (?) for flere gang ener gang. vegtenfjells 2 -5. Bu-merker frå Vestfold Til gjestebud had- ( efter L Berg . Andebu, og J. Åland: Nordfjord). de gjestene selv med sig kniver og skjeer. Mange steder på landet var det skikken, at når to i laget kom i trette, avgjorde de saken med å w spenne belte" (saml. Fanitullen"). Konene bar derfor med sig likskjorte til mennene sine når de reiste i gravøl eller bryllup. //. Eneveldets glanstid (o. 1650—1789). England eiter Elisafoets tid. Da Elisabet døde 1603, valgte engelskmennene Maria Stuarts sønn, Jakob 1 av Skottland, til konge også over England. Senere blev England og Skottland forenet til det nuværende Storbritannia. Jakob l's sønn, Karl 1, prøvde å ta sig enevelde, og han samlet en hær mot Parlamentet. Men Parlamentet samlet også en hær, rundhodene; til høvding innsatte Parlamentet Oliver Cromwell. Cromwell og soldatene hans vant snart makten over hele Storbritannia, og han lot Karl 1 henrette. — Den gang var det enda for det meste hollenderne som førte varer til og fra England, og de tjente svært. Denne fortjenesten vilde Cromwell ha fatt i for engelskmennene, og så fikk han Parlamentet til å vedta navigasjonsakten ; den fastsatte, at de fremmede land ikke skulde ha lov å føre til England annet enn sine egne varer. 11 — Lødøen: Verdens- og Norgeshistorie.

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 161 skann 163

Siter