Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 160 (skann 162)

160 mellem Østerdal og Trøndelag blev Røros kobberverk anlagt. Denne tiden blev ellers meget ulykkelig for Norge og Danmark. Kristian 4 var nemlig misunnelig over at svenskene vant så mange seire i 30-årskrigen, og han fornærmet dem slik at de sammen med hollenderne begynte krig. Hannibal Sehested, en av kongens svigersønner, var den gang stattholder over Norge. Efter Postrytter (gammelt billede), ham blev denne krigen i Norge kalt Hannibalsfeiden. Sehested drog med Norges nye hær fra Båhuslen, som den gang enda hørte til Norge, inn i de svenske grensebygdene, og han seiret i flere slag. Likevel måtte Kristian 4 gi til Sverige de norske landskapene Jemtland og Herjedal, for å få fred (1645). Like efter krigen var fattigdommen i Norge rent forferdelig. I flere av bygdene åt folket barkebrød til daglig, og mange sultet ihjel. — Kristian 4 døde i sitt 71de år 1648, samme år som 30-årskrigen sluttet. I Sehesteds tid fikk Norge sitt første boktrykkeri (1643). Inntil da hadde de som skrev brev fra Danmark til Norge, måttet sende dem med folk som skulde samme vei likevel. Sehested fikk ansatt postryttere til å bringe brevene frem. Kristiansand, Bergen og Trondhjem fikk Oslo-post én gang i uken, men Finnmark bare én gang om året. Livet i Norges bygder og byer 1650. Der var den gang omtrent ikke politi i byene, men bare nogen få vektere. Når mennene A j^fct gikk på gaten, bar de derfor oftest en øks på skul- tMEfIL deren, eller de stavet sig med et spyd, så de skulde jH^W ha noget å forsvare sig med; dette er begynnelsen iBUå til vår spaserstokk. Men der var øl-stuer i masse; ■Bri» mennene drakk sig fulle og sloss både jamt og samt, fl jBF og omtrent hver dag blev en eller annen drept. Morderne slapp fri når de betalte en pengebot til -jijf kongen (inntil 1687). Vekter med Kvinnfolket på bondegårdene vevde og sydde morgenstjerne

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 160 skann 162

Siter