Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 152 (skann 154)

152 nederlandske fristaten nådde frem til å bli Europas sterkeste sjømakt. Også engelske sjømenn seilte i dronning Elisabets tid vide om i verden. En av dem anla den første engelske nybygd i Nordamerika; han kalte den Virginia (?: Jomfrulandet) til ære for sin ugifte dronning. I Elisabets tid levde i England William Shakespeare (Sjekspir), som er en av verdens ypperste diktere (skuespill). Blodbryllupet i Paris (1572). I Frankrike hadde Kalvins lære vunnet mange venner (hugenottene). Men katolikkene vilde ikke la hugenottene få ha sin tro i fred, og så brøt det løs den ene borgerkrigen efter den andre. Endelig skulde de to partiene slutte fred ; hvert parti skulde få ha den tro de vilde, og til pant på freden skulde hugenottenes fremste mann, Henrik av Bourbon (Burbå) gifte sig med kongens (Karl 9's) katolske søster. Bryllupet blev feiret i Paris med stor prakt (1572). Hugenotter i hundrevis var møtt frem til festen, glade over at de nu endelig skulde opna den trosfrihet de så lenge hadde stridd for. Men like efter bryllupet kom enkedronningen, som var italienerinne, og de fremste katolikkene sammen til et hemmelig møte. Der avtalte de at de vilde nytte høvet til å myrde de fremmøtte hugenottene før de forlot byen igjen. De merket hugenottenes hus med et hvitt kors ; katolikkene' skulde bære et hvitt bånd om armen. — Bartolomeusnatten kl. 2 (24de aug.) begynte med en gang tårnklokkene i Paris å ringe. Så stormet katolikkene inn i hugenottenes hus og hugg ned menn, kvinner og barn. Overalt hørtes rop, skudd, våbenlarm og de døendes skrik. 3 uker varte blodbadet i Paris. Det sies at Filip 2, da han fikk tidenden om det, smilte for første gang i sitt liv. Brudgommen, Henrik av Bourbon, måtte bli katolikk for å redde livet. — Men nu reiste de gjenværende hugenottene sig til en rasende hevnkrig i mange år. Deres leder var Henrik av Bourbon, som da var blitt hugenott på nytt. Senere gikk han riktignok over til den katolske tro igjen for å kunne bli konge over landet; men derefter skaffet han hugenottene trosfrihet, og han styrte så godt at Frankrike fra den tid av blev et av de sterkeste landene i Europa. TredveårS-kHgen, (1618 — 1648.) I tredveårs-krigens tid var det enda så, at når en fyrste vilde føre krig, sendte han først ut officerer til å hverve (o: leie) krigsfolk, oftest i ett av grannelandene. Når hververen kom til en by, stilte han sig helst på torvet og lot rulle frem øl- og vintønner. Hans trompeter og trommeslager stemte op en krigsmarsj, så mange

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 152 skann 154

Siter