Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 150 (skann 152)

150 herrer også over Sverige. Derfor brukte han tre kroner i sitt våbenmerke. Dette likte ikke kongen i Sverige, og så begynte Den nordiske 7-årskrig (1563 — 1570). Norge var i den tid uten forsvarshær (s. 130). Derfor kunde svenskene sende flere leiehærer inn i Norge; de brente Konghelle, Skien og Sarpsborg, og Hamar med domkirken. Istedenfor Sarpsborg blev Fredrikstad bygd. Dronning Elisabet av England og hennes tid. Elisabet var lang og mager, med rødaktig hår og ikke videre vakker, men overmåte klok og beregnende. Hun styrte England omtrent eneveldig i 45 år (inntil 1603, 100 år efter hundreårs-krigene (s. 126)). Så snart Elisabet var blitt dronning, lot hun skrive en protestantisk trosbekjennelse for landet. Den stemte i det meste med Kalvins lære. En del av folket (independentene) vilde at hver menighet skulde få ansette prestene sine selv. Det gikk dog Elisabet ikke med på. På Elisabets tid rådde dronning Maria Stuart over Skottland; hun er blitt bekjent ved sin skjønnhet og sine ulykker. Maria var katolikk, og hun var blilt opdradd ved det franske hoff, hvor hun hadde fått smak på å more sig omtrent hver dag; de strenge kalvinistene i Skottland foraktet henne derfor dypt. En natt blev det huset hvor mannen hennes bodde, sprengt i luften, og kort efter giftet hun sig med morderen. Da tok skottene den unge sønnen hennes til konge, mens Maria selv rømte sydover til sin slektning Elisabet og bad om hjelp. Men Elisabet misunte henne at hun var så vakker; hun satte henne i fengsel, og 18 år efter lot hun henne dømme til døden og halshugge. Den gang var Karl den s's sønn, Filip 2, konge over Spania, Portugal, Nederlandene, Syditalia o. fl. land. Skjønt han ikke var tysk-romersk keiser som faren, regnet folk også ham for jordens mektigste fyrste. Filip var opdradd av jesuittene; han vilde med ild og sverd utrydde alle protestanter, Det var i de tider begynt å gå sterkt tilbake med hansabyene; isteden hadde de nederlandske byene gått sterkt frem. De tjente så godt på sin handel i og utenfor Europa at de kunde betale til Filip meget større skatter alene

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 150 skann 152

Siter