SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 137 skann 139

137 de. festet nogen lit til ham. Slik gikk mange år i fattigdom og bekymringer. Så hendte det at de kristne i Spania erobret den siste arabiske byen der i landet (1492), efterat de hadde kjempet mot araberne (maurerne) i snart 800 år (s. 58). Over dette blev dronningen av Spania så glad at hun gav Kolumbus de 3 små skibene, og nu endelig kunde han dra ut på sin opdagerferd. Men folk flest trodde reisen hans var den visse død. For å få mannskap nok måtte han nøie sig med forbrydere, som blev sloppet løs fra fengslene for å være med ham. Kolumbus seilte først sydover langs med Afrikas kyst, satte derfra rett mot vest utover ville havet, og passaten drev skibene hurtig vestover. Efter flere ukers forløp begynte de å møte store fugleflokker som kom fra vest; men folkene til Kolumbus var mistrøstige likevel, og det fortelles at de en gang endog vilde kaste ham over bord for at få ta fatt på tilbakeveien. Endelig en natt kl. 2 så mannskapet på det forreste av skibene en lav, månebelyst strand rett forut. De skjøt straks signalskudd, alle fartøiene ankret, og fra skib til skib klang salmen: Dig, o Gud, lovpriser vi. Det var nøiaktig 10 uker efter avreisen fra Spania; de var kommet til en av de vestindiske øene. Næste morgen gikk Kolumbus i land med nogen mann; han var klædd i en skarlagenrød kappe og bar en fane i hånden. Denne plantet han i jorden, mens trompeter lød, og tok landet til eie for kongen og dronningen av Spania. Imens stod nakne indianere rundt i stor forundring. — Senere seilte Kolumbus hjemover til Spania igjen. Hans reise til Barcelona, til kongen og dronningen, blev et rent triumftog. Men mange var misunnelige på Kolumbus, og sagnet forteller at de ved en hoffest ymtet om at han slett ikke hadde gjort noget så merkelig; han hadde jo bare seilt rett mot vest. Kolumbus tok da et egg og spurte om nogen i selskapet var i stand til åfå det til å stå på bordet. Da ingen kunde, tok han selv og støtte det så hårdt mot bordplaten at det blev flatt i den ene enden, og nu stod det. 1 ). Alle ropte: Det x ) Noget lignende fortelles om en italiener 50 år tidligere. Kolumbus's fremgangsmåte var måskie en efterligning av hans.
Skann 139 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 137». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/139/