Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 133 (skann 135)

133 blev da bedre og bedre kjent her oppe. Derfor kunde Kristiern 1 begynne å skrive dansk i alle brevene sine til Norge, uten at nordmennene gjorde noget for å hindre det. — Under Kristiern 1 hadde tyskerne sin største makt i Norge. Alltid var Kristiern i pengemangel ; svenskene kalte ham «den botnløse taska». Da datteren hans blev gift med kongen over Skottland, lot han henne få Orknøiene og Hjaltland i pant for medgiften. De kom aldri mer i Norges eie. Kong Hans (1481 — 1513). Også kong Hans, Kristiern l's sønn, var en tid konge over hele Norden. Men så drev svenskene ham vekk fra Sverige igjen. I sine senere år bygde kong Hans mange store krigsskib, så den dansknorske krigsflåten blev herre over Østersjøen, og det var den for det meste like til 1814. Kristiern 2 (1513—1524). Kristiern 2 hadde av sin far, kong Hans, fått en god oplæring i ungdomsårene. Han blev brei-voksen og vakker, men også tungsindig, hissig og troløs, ofte næsten vanvittig. Da han var 25 år, satte faren ham til styrer over Norge. — De danske fogdene i Norges bygder tvang folket til å betale for store skatter. Da valgte bønderne på Hedmark Herlog Hudfat (o: skinnfeld) til sin høvding; de drepte en foged og drev en annen vekk. Kristiern gikk da mot bønderne med sine soldater. Herlog blev fanget. Kristiern halshugg ham og de mektigste av de andre bønderne, og satte hodene deres på lange staker utenfor Akershus, Herlogs hode med en jernkrone på; de hang der i over 20 år. Det stockholmske blodbad (1520). Kristiern 2 drog inn i Sverige med flere krigshærer, og Sveriges erkebisp kronte ham i Stockholm med stor prakt til konge over Sverige. Siden befalte Kristiern de svenske adelsmennene og bispene å møte i slottets store sal. Derpå kom han selv inn, mørk i ansiktet, og satte sig på sin trone; så trådte Sveriges erkebisp frem og klagde over at Sveriges bisper og adelsmenn hadde ført krig mot ham og danskene. Siden lot Kristiern soldatene sine ta 82 av de fornemste svenske stormennene ut på torvet og slå ring om dem; derefter halshugg de dem. Torvet lå høit, og

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 133 skann 135

Siter