SKARD English

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 114 skann 116

114 i Sydfrankrike var det i korstogenes tid mange slike «vantroende». De blev kalt kjettere. Pavene påstod at enhver kjetter var sikker på å komme i helvede. Derfor var det de kristnes plikt å utrydde dem med en gang, og pave Innocens 3 fikk en hel del adelsfyrster i Nordfrankrike til å dra i korsferd mot kjetterne i Sydfrankrike; gjennem 20 år drepte de menn, kvinner og barn i tusenvis. På den tid fremstod den mørke og strenge spanjer Dominikus og støttet den vaklende pavemakt. Dominikus oprettet nemlig et preste- og munkesamfund, dominikanerne, som skulde ha som sitt fremste arbeide å omvende kjetterne, i Sydfrankrike og over hele verden. Forat folk skulde få større tiltro til dominikanerne, måtte disse ingenting eie, men tigge sig frem gjennem landene. Derfor blev de kalt tiggermunker. Dominikus fikk sitt samfund godkjent av Innocens 3's eftermann. I Norden blev dominikanerne kalt svartebrødre, fordi de gikk i svarte kapper. Efterat alle de åpenbare kjetterne i Sydfrankrike var blitt utryddet, fantes det enda mange hemmelige kjettere igjen. Et kirkemøte i Sydfrankrike vedtok derfor at det i hvert sogn skulde ansettes 3 mann til å opspore kjetterne. Dette arbeide blev siden overlatt til dominikanerne. Dersom en hadde mottatt brev fra en kjetter, eller kanskje bare hadde hørt en kjettersk preken, var det nok til å vekke dominikanernes mistanke. Ofte omringet de huset i største stillhet om natten. For beboerne hvisket de den mistenktes navn, og derefter torde hverken far eller mor prøve å skjule ham, for ikke selv å hjemfalle til helvedes pine. Når den mistenkte så var fanget, kastet de ham i et mørkt fengsel og førte ham senere frem for en domstol av geistlige. Det var den beryktede inkvisisjon. Ofte blev de mistenkte pint på de forferdeligste måter og til slutt brent levende, helst mange på en gang. I Spania raste inkvisisjonen særlig i det 16de århundre, og det lyktes for den å utrydde alle kjetterne. I alt har den drept mangfoldige tusen mennesker. Samtidig med Dominikus levde Frans fra Assisi (en by nord for Rom). Også han fikk av paven lov til å oprette
Skann 116 av Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 114». Versjon 2026-09-28. /boker/lodooen-verdens-norgeshistorie-1925/s/116/