Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925), s. 100 (skann 102)

100 mer og mer å fare i viking. Isteden kjøpte de ihop tørrfisk, smør, skinn o. 1., hver fra sine bygder ; så lastet de varene ombord i skib og seilte til London, Dublin, Havre eller andre byer utenlands; der byttet de til sig stasklær, våben, m. m. — På markedsplassene i Norge begynte nu flere og flere å bygge sig hus og handle hele året. Olav Kyrre anla byen Bjørgvin (o : Bergen), kanskje på en sådan markedsplass. Dit seilte nordlands-jektene senere med fisk to ganger om sommeren, og utenlandske skippere kom og byttet fisken til sig. Snart blev Bjørgvin på denne måten den rikeste byen i Norge. Bispene i Norge hadde hittil reist om fra bygd til bygd ; men nu bestemte Olav at én av bispene skulde bo i Bjørgvin, én skulde bo i Nidaros og én i Oslo. Byene var forresten små den gang; oftest hadde de bare én trang gate, med nogen lave røkstuer på begge sider. — I julen og andre høitider var det skikk at mennene kom sammen en aften hos hver (gilder"). De hadde da øl med sig, som de satt og drakk. I hver by blev det nu bygd minst én gildestue til å ha gildene i; dersom en av gilde-brødrene blev syk, eller huset hans brente e. 1., da skulde de andre gilde-brødrene hjelpe ham. Siden blev det så at kjøbmennene hadde sin gildeskåle, skredderne sin (kjøbmannsgilde, skredderlaug, osv.). Helt fra kristendommens første tider hadde paven og prestene skrevet alle brevene sine på latin. Efter hvert som landene i Europa blev kristne, fikk de derfor samtidig latin til skriftmål. I England derimot skrev prestene også på angelsaksisk (s. 55). Fordi de første kristne prestene i Norge var engelskmenn, tok de snart til å skrive gammelnorsk, jamsides med latin, efter engelsk mønster, rimeligvis i Olav Kyrres dager. I Danmark og Sverige derimot blev brukt bare latin enda et par hundre år. Omtrent ved denne tid levde den islandske prest Are den frode (o : lærde, -j- 1148). Han skrev på gammelnorsk sin Islending ab ok, hvori han greier ut om årstallene i Islands og Norges eldste historie. Magnus Berrføtt (1093—1103). Magnus Berrføtt, Olav Kyrres sønn, var stor og sterk og likte best å være ute i hærferd likesom Harald Hardråde. Han seilte til

Verdens- og norgeshistorie : i fortellinger for skole og hjem (1925) s. 100 skann 102

Siter