Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 84 (skann 88)

84 Fredrik 3. (1648 1670). Krigen som kløvde Danmark t>g nær hadde sønderskåret Norge. Efter Kristian 4.'s død blev hans sønn, Fredrik, valgt tii konge i Danmark. Men de mektige: riksråder med Corfitz Ulfeld i spissen satte op en håndfestning 1 med. strengere vilkår for kongen enn nogen tidligere Kong Fredrik sa den samme dag til rikshovmesteren_: «Corfitz, I har idag bundet Våre hender. Hvem vet hvo der kan binde eders hendelig jen?» Fredrik 3. tok tidlig sikte på å vinne arverett og derved gjøre en ende på riksrådets store makt. Han mente at han t Norge var arvekonge, og da han blev hyldet på Akershus, uttalte også den norske kansler at kong Fredrik var «Norges. rikes rette arveherre og konge». Men denne norske arvekonge vendte det døve øre til da de norske stender kom med sine krav, f. eks. om en overrett i Norge og et norsk universitet.. Siden Brømsebro-freden hersket det i Danmark en sterk uvilje mot Sverige. Fredrik 3. trodde han skulde kunne vinne tilbake de landskaper som Danmark og Norge nyhg hadde tapt. Og skjønt det danske hærvesen var i like dårlig forfatning som før, erklærte kong Fredrik Sverige krig. Han trodde at øieblikket var ualmindelig godt valgt, og at han hadde tiden for sig ; for den svenske krigerkonge, Karl 10. Gustav, stod langt inne i Polen, optatt av en krig med dette land. Men* Karl tok den danske krigserklæring som et kjærkomment påskudd til å slippe bort fra Polen. Han satte øieblikkelig sirr hær i bevegelse mot nord, og få måneder efter var han i Jylland. Vinteren kom med usedvanlig streng kulde, og isen slo bro over Beltene. Med uhørt dristighet førte Karl Gustav sin hær over isen til Fyn og derfra videre til Lolland og Falster, og stod i slutten av januar på Sjællands grunn. Danmark var som lamslått ved dette angrep, og kong Fredrik 3. måtte be om fred. En fredstraktat blev undertegnet I Roskilde 1 Håndfestning kaltes det dokument som riksrådet ved hvert kongevalg nødte kongen, til å underskrive-

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 84 skann 88

Siter