Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 81 (skann 85)

81 at der var gjort rike sølvfund i Sandsvær. Drift blev straks satt i gang, og ikke lenge efter kom kong Kristian selv i det verste førefall for å inspisere grubene og utpeke det sted hvor bergstaden, Kongsberg, skulde bygges. For å føre sølvet frem til kysten planla Kristian 4. å bygge den første landevei i Norge, fra Kongsberg til Bragernes (Drammen). Mange kobberfund blev også gjort, især i Dovretraktene. Kongen kom til Kvikne kobberverk. Han rodde lange strekninger på Glomma og Rena og red til sist fra Tynset til kobberverket. Også Røros kobberverk blev grunnlagt på denne tid. I 1624 brente Oslo, og kongen bød at borgerne skulde bygge op igjen sin by nærmere Akershus ; han lot selv stikke ut tomtene og var med og regulerte den nye bebyggelse. Han gav byen sitt eget rtavn og kalte den Kristiania. På Akershus bygde Kristian 4. et slott for stattholderen og utbedret festningen. Også byen Kristiansand blev anlagt av Kristian 4. Kristian 4 var ivrig optatt av alt som hørte sjøen til. Å seile nordenom Amerika til Asia var en tanke som dengang lokket mange, og kong Kristian sendte ut flere ekspedisjoner for å finne den gjennemgang som han trodde skulde bli en snarvei til India; samtidig skulde de lete efter den gamle norske koloni på Grønland. De fant Grønland, men ingen norske kolonister, og nogen handel med dette land kom ikke i gang. Derimot blev det stiftet et islandsk handelskompani, som efter den tids skikk fikk enerett til å drive handel på Tsland; senere fikk dette kompani også monopol på handelen med Nordland og Finnmark. Kristian 4.'s tid var nettop de store handelskompaniers tid; de fikk av kongen monopole? av forskjellig art. Kristian 4.'s kriger. I sin lange regjeringstid viste Kristian 4. mere iver enn dyktighet. Han beregnet ikke forsiktig nok sine rikers styrke, og innlot sig i kriger som ledet til store tap. Den første krig (Kalmar-krigen) førte han mot Sverige 1611 — 13, og det var den eneste som endte med fordel. Grunnen var at den svenske konge, Karl 9., krevde skatt av lappene. (5 — Xorgns historie.

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 81 skann 85

Siter