Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 71 (skann 75)

71 beller ikke tatt del i de store opdagelser, skjønt de i sin tid hadde vært Europas dristigste sjøfolk. Det var som om folket på denne tid lå i en søvn eller dvale. Derfor fant de sig også i at landet omtrent blev som en provins av Danmark, et bytte for danske adelsmenn. Kristian 3. måtte på riksdagen i 1536 love den danske adel at Norge heretter ikke skulde være eller hete et kongerike for sig selv, men «ét lem av Danmarks rike og under Danmarks "krone til evig tid». Som konge kom Kristian 3. aldri til Norgé. Han "brukte tysk sprog i skrift og tale og lærte aldri dansk. Kristoffer Valkendorf i Bergen. Ett lyspunkt har vi i Norge under Kristian 3., og det er lensherren Kristoffer Rosenkrantztårnet, ofte kalt efter Yalkendorf. Valkendorfs virksomhet I Bergen. 1 allé andre byer i Norden var hartseatenés makt brutt efter den siste borgerkrig, men i Bergen vilde tyskerne fremdeles stå utenfor landets lov. Da Valkendorf "kom til Bergenhus, hadde tyskerne ført kanoner op i Mariakirkens tårn. Lensherren grep inn med strenghet mot all tyske håndverkere (skomakere) å rømme landet eller avlegge lot sig ikke skremme, men uorden i den tyske bydel. De i byen gav han valget mellem troskapsed til landets konge. Tyskerne på Bryggen rådet skomakerne fra å gi sig. Valkendorf Spikret da lemmer for deres utsalgsboder for å stoppe deres virksomhet, og kjørte for sikkerhets skyld kanoner op på Bergehhus's murer. Tyskerne truet først og lot sig forlyde med at det for den saks skyld skulde bli mangt et farløst barn i Bergen. Men da de så at lensherren var übøielig, søkte

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 71 skann 75

Siter