Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 3 (skann 7)

3 nyttes bedre enn den støpte bronse. Dessuten lærte nordboene snart å utvinne jern av myrmalmen i sitt eget land, så jernet blev meget lettere å skaffe — «billigere». I løpet av jernalderen kom våre forfedre i forbindelse med romerne; her i Norge er funnet romerske glasskåler, våben, perler og spillebrikker. På Lista er funnet en sølvmynt preget for keiser Bergskurd (helleristing) fra bronsealderen. En mann pløier med to okser, én skyter med bue, én driver en stut. Hadrian, og fra de senere keiseres tid har vi mange myntfund i Norge; de tyder på at enkelte nordmenn har vært i romerkeisernes tjeneste og fått lønn av dem. Den siste del av jernalderen hører med til vikingtiden, den tid da nordmennene var blitt dristige sjøfolk, hadde laget jernvåben selv og fått mere samkvem med andre land. I den tid begrov de høvdinger med allslags gravgods i store båter, og flere slike båtgraver eller skibsgraver er funnet og gravd ut i vår tid. Den 8. august 1903 kom en mann fra gården Lille Ose- berg i Slagen (mellem Tønsberg og Åsgårdstrand) inn til professor Gustafson ved universitetet i Oslo og fortalte at han hadde støtt på skibsrester i en haug. Han vilde nu ha haugen utgravd straks. Gustafson reiste til Oseberg og fikk haugen lukket igjen. En slik utgravning er nemlig et veldig

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 3 skann 7

Siter