Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 39 (skann 43)

39 & søke hjelp. Han kom Snart nordover med stor folkestyrke, log striden blev ikke lagt ned. Så talte kong Magnus til sine menn på tinget i Tunsberg. «Fordi jeg blev salvet og kronet "til konge, så våger jeg ikke før Gud å bryte mine eder, og jeg vil søke dette land med odd og så lenge Tivet unnes mig 'og landets folk vil følge.» Det siste slag var sjøslaget ved Fimreite i Sognefjorden. Kong Magnus nådde en overmektig flåte, men Sverre ledet slaget med stor klokskap. Han ødela fiendens småskib slik at mannskapet fra dem søkte op på de 'StOré skib. Da sank storskibene, og kong Magnus og hele "hans prektige nær blev borte i Noref jorden. "Sverre var nu enekonge i Norge (1184). Efter Seieren lønnet Sverre sine biAebeiner. Somme av 'dem blev lebdermenh istedenfor de falne høvdinger som hadde tjent kong Magnus; til andre gav SVerre stort jordgods, og atter andre hjalp han til rike gifter. En kunde da Se folk som. hadde vært arbeidsmenn eller ransmenn bære skrud og skarlagen og de beste våben. Fra nu av tyktes navnet birkebeiner «et hedersnavh, og de som net så, tyktes meget verd. Sysselmenn og lagmenn. Sverre vilde at kongens vilje 'skulde gjelde i landet, ikke jarlenes eller fendermennenes. Han innsatte derfor sysselmenn, som skulde "kreve inn 'skatt for kongen og utføre det han bestemte. Lagmenn blev satt i hver landsdel til å veilede almuen i loven og skifte rett mellem "bøndene. Således tyktes det kong Sverre at orden <og lov best blev holdt oppe i hans rike. Kong Sverre i strid med kirken. Sverre hadde alltid sagt 'at bare aen burde være konge, som var sønh av en konge, og at han selv var den hellige kong Olavs rette arvtager. Men Norges biskoper stod ham imot, fordi de efter overenskomsten med Erling Skakke hadde fått en slags rett til å utvelge det rette kongsemne. Da "erkebiskopen, Eirik, flydde fil Danmark, tvang kong Sverre biskopene til å "krone sig i Bjørgvin. Men ira koret i Lunds domkirke lyste den norske erkebiskop hver Søndag bann over Sverre. Senere la paven, Innocens 3., interdikt over Norge, slik at kirkene skulde stenges og ingen bli

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 39 skann 43

Siter