Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 34 (skann 38)

34 prøvd, og da var hans føtter übrente- Efter det blev Harald erkjent for' å være bror av kong Sigurd; men han bandt sig med eder til ikke å ta kongedømmet så lenge kong Sigurdgiler hans sønn Magnus var i live. Bttrgericrfgerm i Korgs 1130—1240?, Magnus og Harald 1 Gflfe. Efter Sigurd Jorsaifars død i 1130 tok Harald Gille straks*, kongsnavn, og kong Magnus- måtte deie- riket med ham. Men det var uvennskap mellem dem fra første- ferd, og nu begynte den lange strid mellem kongssønner og. høvdinger, som vi kaller borgerkrigenes Kong Magnus var én fite forstandig mann. Harald Gille samlet hær og hadde det beste mannevalg øster i landet; men Magnus for nord til Bjørgvin, og mot sine menns råd løste han op sin hær og lot lendermennene fare til sine gårder. Kong: Harald kom julekvelden til Bjørgvin med stor hær. Han la skibene i Fk>rvåg r utenfor byen, fordi han ikke" vilde kjempe i julehelgen. Kong Magnus tok da til å ruste sig mot ham; han: lot reise én valslynge ute på Holmen og spente jernienker tvers over Vågen. Han lot også smi fotangler som blev strødd ut over Jansvollene, og slik arbeidet hans folk med dette at de ikke holdt helg mer enn tre dager. Fjortende dag jul la Harald Gille med sine skib ut fra Florvåg og rodde inn mot byen.. Det var da få menn som fulgte Magnus, og han blev fanget ombord på sitt egét skib. Harald lot ham blinde og den ene foten hugge av ; siden for Magnus til Nidaros og blev munk iklosteret på Nidarholm. Kong Harald søkte meget efter de menn som kunde vite om Magnus* s skattegjemmer eller hans kostbarheter. Han budsendte Magnus's venn, den engelske -biskop Reina Id i Stavanger. Biskopen nektet alt kjennskap til Magnus's skatter og tilbod jernbyrd for å rense sig. Kong Harald vilde ikke det; han. krevde at biskopen

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 34 skann 38

Siter