Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 27 (skann 31)

27 Dansk konge i Norge. Svein Knutssønn. Knut den mektige blev nu herre over Norge og satte sin sønn Svein til konge her. Sveins mor, Alfiva, for med ham til Norge og skulde være hans hjelp og rådgiver. Kong Svein førte dansk lov inn i landet og andre strenge lover. Enhver som drépte en mann, skulde miste land og løsøre. Til jul skulde hver bonde gi kongen en skjeppe malt, et okselår og et spann Smør; hver husfrue skulde gi kongen så meget uspunnet lin at man kunde spenne den største og den lengste finger om det- Bøndene var skyldige til å bygge alle de hus som kongen vilde ha på sine gårder. Hver mann som rodde fiske, skulde betale kongen fem fisk i skatt. Med dette fulgte også det at en dansk manns vidnesbyrd skulde veie mer enn ti nordmenns. Da disse lover blev kjent av almuen, var det mange som knurret sig imellem. De som ikke hadde vært med i striden mot kong Olav, sa: «Nu får I inntrøndere lønnen av kong Knut og sønnene hans for det at I kjempet mot kong Olav.» Samme vinter kom den tale op i Trøndelag at kong Olav var en hellig mann, og alle talte nu anderledes om ham. Einar Tambarskjelve fikk ikke det jarlsrike Knut hadde lovt ham, og han var den første blandt stormennene til å tale om Olavs hellighet. Biskop Grimkjel kom til møte med Einar i kaupangen. Da blev kong Olavs lik gravd op av jorden. Biskopen var til stede da kisten blev lukket op; der kjentes en herlig lukt. Biskop Grimkjel la kongens åsyn bart, og hans utseende var ikke forandret ; det var rødme i kinnene, og hans hår og negler hadde vokset. Kong Svein og alle høvdingene som var der, gikk da for å se kong Olavs legeme. Da sa Alfiva: «Sent råtner lik i sand ; ikke vilde det ha vært så om han hadde ligget i muld.» Biskopen tok en saks og klippet kongens hår og skjegg. Alfiva sa: «Da tykkes mig det hår en helligdom, om det ikke brenner i ild.» Biskop Grimkjel lot tende på ild i et røkelseskar, vidde det og la røkelsen sammen med Olavs hår på ilden; da han siden tok håret op, var det übrent. Da bad Alfiva ham å legge håret i uvidd ild. Men Einar Tambarskjelve bad

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 27 skann 31

Siter