Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 25 (skann 29)

25 Kortg Olav og stormennene. Kong Knut dert mektige mente at han hadde krav på Norge efter Sin far. Han skikket sendemenn til Norgé med rike gaver for å vinne stormennene, Flere av kong Olavs léndérmenn søkte til kong Knut eller tok lønnlig mot hans gaver. Einar Tambarskjelve Satt i ro hjemme- og tjente ikke kongen. Det ér Sagt at Erling Skjalg seo n på Sola har vært den gjæveste av alle lenderménn i Norge. Han blev kalt «Rygékongen», og kong Olav syntes at Erlings makt var for Stor. En gang de møttes, Sa kongen til Erling: «Så er mig sagt om din makt, Erling, at det ikke fins den mann fra Sognesjøen til Rygjarbit, som får ha sin frihet for dig. Det er mange SOm klager over Slikt for oss, både de som Sitter i Sysler, og årménrt som styrer våre gårder.» Erling svarte: «Jeg bøler gladelig halsen for dig, kong Olav, men det vil Olavsbillede fra Tanum kirke, Brunlanes» tykkes mig hardt å bøie mig for Sel-Tore, Som er trælbåren i alle ætter, om han énn nu er eders årmann.» Da gikk begges venner iméllem kongen og Erling. De blev forlikte på det vilkår at Erling Skulde ha samme landinntéktér Som han hadde hatt under kong Olav Tryggvesson. Arnessønnene. En uvøren islending drepté én av kongens årmenn og søkte deretter tilflukt hos Torbérg Arnessort

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 25 skann 29

Siter