Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 19 (skann 23)

19 En sommer drog kongen en stor hær sammen og styrte nord til Trøndelag; han la sine skib i munningen av Nidelven. Siden lot han fare tingbud rundt hele fjorden og stevnet 8 fylkers ting på Frosta; men bøndene vendte tingbudet om til hærpil og stevnet sammen alle menn over hele Trøndelag. Kongen bød først bøndene å ta ved kristendommen, men da ropte alle imot. Da kong Olav blev var bøndenes hissighet, og det tillike at de hadde så stor hær, endret han sin tale, og det blev til sist avtalt at kong Olav skulde komme til det store midtsommerblot inne på Mære. Da tiden for det store blot nærmet sig, holdt kongen et stort gjestebud på Lade. Morgenen efter lot han synge messe, og deretter blåse til husting. Da tinget var satt, stod kong Olav op og talte så: «Vi holdt ting på Frosta, og jeg bød da bøndene at de skulde la sig døpe; men de bød mig at jeg skulde vende mig til blot med dem, så som Håkon Adalsteinsfostre hadde gjort. Vi blev da enige om å møtes på Mæren og gjøre der et stort blot. Men hvis jeg skal blote, da vil jeg gjøre det største blot som brukelig er, og blote mennesker. Ikke Vil jeg til det velge træler eller ringe menn, men som gave til gudene skal en velge de beste, og til det nevner jeg Orm Lyrgja fra Melhus, Styrkar fra Gimsar, Kåre fra Gryting» ; dertil nevnte han 8 andre av de beste menn. Kongen sa at dem vilde han blote til godt år og fred, og bød straks å gripe dem. Det blev da til det at alle bønder som var kommet dit, lot sig døpe og svor kongen eder på å holde den kristne tro og legge all blotskap ned. Inne på Mære møtte en stor bondeflokk kongens hær. Kongen bød mennene kristendommen. Jernskjegge, bøndenes ypperste høvding, talte imot, og til hans tale gav bøndene sterke tilrop; men enden blev at kong Olav med sin øks slo ned Tors-billedet i hovet, og Jernskjegge blev drept av kongens menn utenfor hovdøren. Samme sommer lot kongen reise hus på Nidelvens bredd og fastsatte at der skulde være kjøpstad; der blev også en kongsgård reist. Kong Olav Tryggvesson var en stor idrettsmann, sterkere og hendigere enn andre menn. Han gikk på årene utenbords

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 19 skann 23

Siter