Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 14 (skann 18)

14 og Man. Det var alltid i kong Haralds tanke at han vilde verge bøndene i Norge mot ransmenn. Han la strengt forbud mot å rane innenlands. ,; •"-''' '■ l Ragnvald Mørejarl, kong Haralds kjæreste venn, hadde en sønn, Rolv, som var en djerv viking ; han var så stor av vekst at ingen hest kunde bære ham, og han blev derfor kalt Gange- Rolv. En sommer da Rolv kom fra vikingferd, gjorde han strandhugg i Viken. Kongen blev meget vred da han hørte dette, og lyste Rolv utlæg i Norge. Rolvs mor for til Harald og bad om fred for sin sønn, men kongen var så vred at det nyttet henne ikke å be. Gange-Rolv for siden til Frankrike og fikk der et stort jarlsrike. Kong Harald krevde skatt av alle bønder, både mektige og ringe, av saltbrennerne ved kysten og av alle veidemenn. Det tyktes bøndene som kongen på det vis tok odelen fra dem; det var som om de var leilendinger alle. I hvert fylke satte kongen en herse, som skulde kreve inn skatt og sakøre, verge fylket mot ransmenn og oprettholde kongens fred. Harald Hårfagre tok til å eldes og satt ofte i ro på de storgårder han eide i Hordaland, på Ålrekstad, på Utstein, på Fitjar eller på Avaldsnes. Da han var 80 år, var han blitt så tungfør at han ikke lenger kunde fare over landet eller styre kongssaker. Han skiftet riket mellem sine mange sønner og gav dem alle kongsnavn. Sin kjæreste sønn, Eirik, satte han til overkonge, og tre år efter døde han sottedød, 933. Han blev hauglagt ved Haugesundet i Ryfylke. Eirik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre. Kong Eirik hadde gjort mange vikingtog i sin ungdom og fikk tilnavnet Blodøks. Mens kong Harald levde, rådde en av hans sønner, Bjørn, for Vestfold ; han satt oftest i Tunsberg og var sjelden i hærferd. Til Tunsberg søkte mange kjøpskib både fra Viken og nord fra landet, både fra Danmark og fra Saksland. Kong Bjørn hadde egne kjøpskib i ferd til andre land, og skaffet sig derved kostbarheter og slike varer som han hadde bruk for. Hans brødre kalte ham farmann eller

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 14 skann 18

Siter