Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 159 (skann 162)

159 råere eller domstoler. Sorenskriveren på landet og i de fleste byer byfogden dømmer i tvistemål mellem borgerne (civile saker) , men vi har i de største byer særlige byretter samt som appelldomstoler overrettene og rikets Høiesterett. Større straffesaker (kriminelle saker) pådømmes ved lagmannsrett, hvor det er folkevalgte lagrettemenn som avgjør spørsmålet om skyld. Borgernes almindelige rettigheter. Den enkelte borger beskyttes mot vold og overfall gjennem politiet, som av staten er satt til å oprettholde orden. Borgeren er beskyttet mot rettskrenkelser ; han kan ikke straffes uten han er blitt dømt efter loven. Hvis han føler sin eiendomsrett eller sin person krenket, kan han søke beskyttelse hos domstolene. Enhver borger i det norske samfund er sikret en viss personlig frihet, f. eks. frihet til å drive sin næring, religionsfrihet, ytringsfrihet, trykkefrihet. Dog kan han straffes hvis han tilskynder nogen til ulydighet mot lovene. Enhver norsk borger har også plikter, f. eks. verneplikt og plikt til å sende sine barn på skole. Den lutherske religion er statens religion, og kirken er underlagt statens myndighet. Staten utnevner og lønner prester og biskoper. Kongen og enkelte embedsmenn må tilhøre den lutherske religion. Kommunalt styre. Landet er inndelt i kommuner (herreder) , som har et utstrakt selvstyre og rett til å beskatte dem som bor i kommunen. Hvert tredje år velger de stemmeberettigede et kommunestyre til å lede kommunens anliggender; et utvalg av dette styre utgjør formannskapet. Det medlem av formannskapet som velges til formann, kalles ordfører. De større bykommuner har dessuten borgermestere. Disse har kommunale kontorer til å forberede sakene for kommunestyret, slik som regjeringen gjennem sine departementer forbereder sakene for Stortinget. Depotbiblioteket 77sd 48 314

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 159 skann 162

Siter