Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 155 (skann 159)

mark eller til Preussen. Mer vedblev å være tyske land, s Nord-Slesvig for gjenforeninj vig nord for Flensburg fjord Efter krigen f 1864 var d mark. Kampen stod mellem den ene side og bondepartie Voldsomst var striden ur ministerium, fordi Estrup, £ huset), regjerte mot et stort endte til slutt med at kong< venstre, og at folketinget ble> representasjon, hvis flertall £ isko farve. Island. Dette gamle nors eneveldig av den danske kon fatning, blev det tatt skritt ting til å behandle indre ish efter hvert gjort krav på en har fått en egen riksmimste er nu et eget rike forenet Fæ roi ene har arbeidet f stilling. Fra omkring 1830 har næringsliv og dansk velstand ket gått frem, og neppe nogé nyttet som Danmark. At stoi opdyrket, hører til Danmarks tid. Danmark har også en h I tiden omkring 1800 var (Oehlenschlåger, Grui Ande r s e n) . I hele det åndsliv stått høit. Mange i net ry, og den almindelige enn i de fleste land, ikke mi: som blev grunnlagt ved Gru) -=* 155 — Danmark efter 1814. Danmark var vanskelig stilt efter 1814. Den danske konge, Fredrik 6., var selv til stede på Wien-kongressen og håpet å få en eller annen klekkelig erstatning for Norge, om han ikke fikk dette land tilbake. Men han fikk intet. Den danske stat var i pengenød, og i de første år efter 1814 var Utgiftene større enn inntektene. Hele landets næringsliv lå nede, også jordbruket, og mange måtte gå fra gård og grunn. Først i slutningen av 20-årene blev her en økonomisk bedring, likesom i Norge. Danmark hadde også en særlig vanskelighet — spørsmålet Slesvig og Holstein. Slesvig innbefattet det gamle danske land Sønderjylland, som siden middelalderen var blitt nøie forbundet med det tyske Holstein. Disse to land, «hertugdømmene», som de blev kalt i nyere tid, var efter mange vanskeligheter kommet under den danske krone; men de hadde dog en særstilling i monarkiet. I tidens løp var den sydligste del av Slesvig blitt fortysket, og i det 19de århundre, nasjonalitetenes århundre, opstod der i Holstein og den fortyskede del av Slesvig en bevegelse dels av tysk-nasjonal karakter, dels med det for øie å skape en uavhengig stat, Slesvig-Holstein. Den ting at Danmark så lenge var eneveldig styrt, styrket bevegelsen i Holstein for uavhengighet; av den grunn var det også at Fredrik 6. gjorde de første innrømmelser til tidens frihetskrav og oprettet en rekke folkevalgte stenderforsamlinger, som dog bare skulde gi kongen og hans regjering råd. Kristian 8., vår Kristian Fredrik fra 1814, fulgte sin fetter Fredrik 6. på tronen i 1839. Under ham begynte for alvor striden mellem tysk og dansk i Slesvig. Mange danske politikere begynte nu å arbeide for å bryte den gamle forbindelse mellem Slesvig og Holstein og for å knytte Slesvig så nær som mulig til Danmark. Dette blev kalt Eider-politikken, fordi Eider dannet grensen mellem Slesvig og Holstein. Kristian 8. døde nettop i revolusjonsåret 1848. Hans sønn og ettermann, Fredrik 7., kom i en vanskelig stilling. Tyskerne

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 155 skann 159

Siter