SKARD English

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 151 skann 155

151 engelske konges datter, Maud. Først blev det holdt folkeavstemning i Norge om landet skulde bli republikk eller beholde kongedømmet. Med stort flertall valgte det norske folk å oprettholde kongedømmet. Prins Carl tok da imot den norske kongekrone; han tok selv navnet Håkon 7. og Icalte sin •sønn Olav. Den 22. juni 1906 blev kong Håkon og dronning Maud kronet i domkirken i Trondheim. 'Uorsk åndsliv 1 nyeste lid. Allerede Welhaven blev sterkt påvirket av dert nasjonale romantikk og tok emner til sine dikt i norsk natur og norske -sagn. Fra midten av århundret fremstod det nye Norges -store diktere, B j ørns t j-er ne Bjørnson og Henrik Ibsen. De var begge norskhetsmenn i sin ungdom, og det de skrev, bar preg av det. Bjørnson vant først et Stort ry ved sine bondefortellinger, Ibsen ved sine historiske skuespill med «mner fra norsk historie. Bjørnson blev også en stor folkeleder, som var med i all nasjonal og politisk kamp gjennem hele århundret. Ibsen trakk sig etterhånden mere inn i sig selv og levde bare for sin dramatiske diktning. Hans dramaer er oversatt på næsten allé sprog, og ingen nordmann har nogensinne vunnet så stort ry. Jonas Lic og Alexander Kielland har skildret norsk natur og gitt oss levende billeder av nutidslivet. En merkelig sprogmann, sunnmøringen Ivar Aasen, tok op studiet av det norske folkesprog og dets dialekter. Han viste oss hvorledes folkesproget står i übrutt sammenheng med det gammelnorske sprog, og mente det kunde bli et brukbart skriftsprog. Dette landsmål, som Ivar Aasen kalte det, er etterhånden blitt brukt av en rekke forfattere, særlig Vinje, Garborg og Olav Duun. Som skolesprog bruker de landsmålet mange steder på Vestlandet og i fjellbygdene, mens byene og størstedelen aV landdistriktene fremdeles har sin oplæring på det almindelige skriftsprog. Vi har hatt store norske tonekunstnere i det 19de århundre.
Skann 155 av Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936)
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 151». Versjon 2026-09-28. /boker/host-norgeshistorie-1936/s/155/