Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 11 (skann 15)

11 Vikingene var i førstningen rå sjørøvere. Undertiden vilde de drive fredelig handel og sluttet kjøpfred méd innbyggerne der de kom. Men når vikingene sa op freden, som det het, tok de til å herje og plyndre. Da disse krigerske skarer sluttet Sig sammen til store hærer og erobret land Som deres høvdinger skulde styre over, skjønte de at det trengtes lov og orden. Vi hører ohl flere vlkingkonger som gav gode lover og styrte rettferdig. De lærte også meget av de fremmede folk; de fikk sans for høviske seder, finere klær og prektige våben, vin og god mat. Det var også på sine vikingtog at nordmennene først hørte om de kristnes gud og Kristi kirke. Mange av dem syntes den kristne Harald Blåtanns rullesten gudstjeneste var fager, med salmesang og røkelsesduft og prester i prektige kåper. Men ofte skjønte de ikke stort av de kristnes lære, selv Om de lot Sig døpe. Nogen av dem trodde at Kristus var en mektig konge som satt i Syden og som hadde herjet i helvete. «Helge den magre var meget blandet i troen; han trodde på Kristus, mén til sjøferder og vanskelige foretagender påkalte han Tor.» Ansgar. Vi har hørt i verdenshistorien at paven og keiseren i den tidlige middelalder søkte å kristne hedenske folkeslag. En dansk kongssønn som søkte hjelp hos Karl den stores sønn og ettermann, blev døpt og fikk med sig til Danmark den fromme^ munk Ansgar (826) . I Danmark grunnet Ansgar en skole for å oplære danske prester og lærere. Senere kom han også til Sverige, hvor mange hørte på ham og lot Sig

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 11 skann 15

Siter