Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 140 (skann 144)

140 Stod kampen mellem hans parti, «norskhétspartiét», og dikteren Welhavens tilhengere, «intelligenspartiet», som følte sig sterkt knyttet til Danmark og det gamle broderfolk ved felles sprog Og felles litteratur. Wergeland og hans venner var stolte og glade over Norges frihet. Wélhaven trodde også på en stor fremtid for Norge, selv om han mest hadde skarp kritikk for sin samtids Norgé. «Hvad Norge var, det må han engang vorde, på land, på bølge og i folkerang» — således uttrykte WelhaVen sitt fremtidshåp. I nær sammenheng méd Henrik Wergelands politiske ideer stod bondepartiets begynnende kamp mot émbedsmannspartiet. Ole Gabriel Uéland fra Stavanger amt blev den første bondéførér i Stortinget. Uéland var vokset op under trange vestlandske forhold og måtte selv méd stor møie skaffe sig de kunnskaper som han trengte for å kunne gjøre sig gjeldende i tinget Og opta kampen med landets best utdannede menn. Han blev en klok talsmann for bøndene og for det folkelige 'selvstyre på de flest mulige områder. Nogét av det viktigste Uéland og* hans tilhengere opnådde, var i 1837 loven om det kommunale selvstyre. Ifølge denne lov skulde allé kommuner éllér "herreder i landet Styre sine anliggender gjennem de kommunémértn Som dé stemmeberettigede Valgte. Tidligere hadde de embedsmenn SOm kongen utnevnte, stelt med de enkelte kommuners saker, slikt som anlegg av veier, skoler, vannledninger. Loven gav kommunestyrene rett til å utligne skatt på innbyggerne i kommunen, og de fikk således midler til å sette i gang mange gagnlige foretagender. Uéland og bondepartiet hadde mindre sans for å hevde Norges nasjonale rettigheter likeoverfor Sverige. Advokat Jortas Anton Hielm var i Stortinget den første talsmann for Norges rett efter grunnloven til å ha egne sendemenn i fremmede land. Men han fikk ingen støtte fra nogen av partiene, og han trakk sig ut av politikken som

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 140 skann 144

Siter