Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 138 (skann 142)

138 i Norgé; men ennu mindre likte han at Stortinget Skulde få i stand en lov mot kongens vilje. Begge disse saker kom fore på Stortinget i 1821. Kongen brukte alle midler, overtalelser og trusler, mén oplevdé alliké* vel den tort at Stortinget vedtok adelsloven for tredje gang. Derimot godkjente Stortinget opgjøret med Danmark efter kongens ønske og gikk inn på å bétalé hvad han hadde avtalt. Allikevel var det den samme sommer at Karl Johan trakk sammen tropper til en norsk-svensk lystleir på Etterstad og lot svenske krigsskib løpe inn på Oslo havn. Det så ut som kongen tenkte på å gjøre statskup. Det blev imidlertid ikke til noget, og nart rtøide sig med å fremsette for Storgét dé såkalte kongelige grunnlovsforslag. Disse Karl Johans grunnlovsforslag gikk blandt annet ut på at kongen skulde ha absolutt veto og rett til å opnevné Stortingets presidenter; de betydde en endring av grunnloven i monarkisk ånd, og vilde gi kongen, som også var Svensk konge, makt til å hindre alle lovforandringér i Norge. Mot disse kongelige forslag stod Stortinget og dets ledere, for Størstedelen embedsmenn, i samlet fylking; de følte det som de stod vakt om grunnloven fra Eidsvoll. Da man fortalte Karl Johan om at Harald Hårfagre utryddet Småkongene i Norge, skal han ha sagt: «Hvorfor tok hart ikke sorenskriverne méd?» Christian Krohg skrev dert komité-innstilling hvoretter alle kongens forslag blev forkastet; til minne om dette blev det efter hans død reist en støtte for ham i Oslo ( Krohg-støtten ) . Striden om 17. mai. Karl Johan blev opirret da folk i Norge begynte å feire 17. mai Som en nasjonal festdag. Han trodde at nordmennene den dag tenkte på Kristian Fredrik og dansketiden, méns de i virkeligheten gledet sig over grunnloven. Karl Johan prøvde først å forby all 17. mai-feiring, skjønt den svenske stattholder i Norgé sa ham at han misforstod saken. I 1829 falt 17. mai på en søndag, en strålende vårdag. Studentene holdt fest i Sitt samfund, og det lå en særegen feststemning i luften fordi dampskibet «Constitutionen»

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 138 skann 142

Siter