Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 136 (skann 140)

136 ødelagt kreditt. I 1814 og årene før hadde staten utstedt pengesedler for omtrent 25 millioner daler; men disse sedler mistet efter hvert sin verdi, fordi staten ikke maktet å innløse dem med sølv. I utlandet vilde ingen ta imot de norske pengesedler som betaling, og mange mennesker i Norge blev ruinert ved de verdiløse pengesedler. Landets næringsliv lå nede, og den opgang som mange hadde trodd freden skulde bringe, kom ikke. Den norske trelast fant ikke marked i England, fordi dette land tok all sin trelast fra Canada. Skibsfarten gav heller ingen inntekter i den nedgangstid som hele Europa led under efter Napoleonskrigene. Til dette kom også dårlige år for det norske jordbruk, landets viktigste næringsvei. Følgen var at der like efter 1814 hersket både stor nød og stort mismod i Norge. Stemningen var en helt annen enn i 1814. Den første norske finansminister, grev Wedel, fikk en vanskelig opgave, og det var ikke fritt for at folk la skylden på ham når skattene blev store. Det hadde alt i dansketiden vært et norsk krav å få en egen bank i landet. Nu blev Norges bank grunnlagt ved Stortingets beslutning i 1816. Foråt bankens sedler skulde være sikre, måtte den ha et tilstrekkelig fond av sølv; det var ingen annen utvei enn å utligne en sølvskatt for å skaffe det fond som var nødvendig for banken. Denne skatt rammet tungt i disse nedgangstider — Efter lange forhandlinger opnådde staten i 1820 å få et utenlandsk lån. Statskassen fikk utbetalt 2 200 000 kroner, men måtte gi gjeldsbevis for 3 600 000. Dette lån blev kalt «tyvelånet». Karl Johan etterfulgte Karl 13. som konge i 1818; samme år blev han kronet i Nidaros domkirke, den første norske kongekroning siden Kristian 2.'s. Karl Johan var ikke synderlig fornøid med foreningsvilkårene slik som de var blitt fastsatt i riksa kt en, vedtatt i begge land i 1815. Hans mening var at Norge skulde være en erstatning for Finnland, som svenskene hadde tapt til Russland, og han kunde i førstningen ikke riktig komme bort fra den tanke at han hadde vunnet Norge-

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 136 skann 140

Siter