Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 132 (skann 136)

132 korporaler, lærde og, ulærde, kjøpmenn og proprietærer komme sammen i det hellige øiemed å legge grunn, til ent gjenfødelse for fedrelandet.^ Man kunde tidlig merke at der var ia forskjellige retninger i' riksforsamlingen. Flertallet vilde ha et helt selvstendig Norge med Kristian Fredrik som konge; de kalte sig selv Selvstendighetspartiet, men deres motstandere kalte dem ofte «prinsepartiet». Sorenskriver Christian Magnus Falsen var en av deres ledere, enn videre professor Georg Sverdrup og sorenskriver Christie fra Bergen. De fleste av bøndene sluttet sig til dette parti. Det annet parti hadde til leder grev WedeL Han og hans tilhengere; mente at det var liten utsikt til at man mot stormaktenes: ønske kunde opna å få et selvstendig Norge med Kristiane Fredrik i spissen. Dessuten var de redde for å. gjøre den. danske tronarving til konge i Norge; det kunde føre til gjenforening med Danmark.. Den forsiktige og høit ansette jerneerkseier Jacob Aall mente som Wedel at det var tryggest å komme overens med Sverige om en forening, og presten*. Nicolai Wergeland sluttet sig til Wedels parti, «svenskepartiet», fordi han var hatsk, mot Danmark og alt dansk. Allé Eidsvolls-mennene var dog enige om at Norge nu: skulde få en fri forfatning bygget på folkets rett tii å styre sig selv. En komité med sorenskriver Falsen som formann, utarbeidet forslag tii grunnlov, som blev endelig vedtatt den: IT. mai. Efter denne grunnlov skulde Norge være et arvelig,, innskrenket monarki, hvor et folkevargt storting" skulde gi lover, bevilge penger og pålegge skatter. Kongen i sitt råd skulde ha den utøvende makt. Det skulde bare være ett kammer, men det blev delt i to avdelinger, odelsting og lagting. Stemmerett fikk foruten embedsmenn alle jordeiere samt kjøpstadsborgere og de som i by eide hus til en viss; verdi. Men dessuten fikk bygselmenn stemmerett, hvilket var en særlig innrømmelse til dem som dyrket jord; «makten blev tagt i bøndenes hånd». Samme dag som grunnloven blev vedtatt, valgte riksforsamlingen

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 132 skann 136

Siter