Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 130 (skann 134)

130 **■ kornskippere bruddstykker av forferdende nytt, hvori Kar? Johan, Napoleon, kosakker ag svensker figurerte som demoner i en tåkeverden». (Henrik Wergeland), Kristian Fredrik. Våren 1813 var prins Kristian Fredrik, den dansk-norske konges fetter og nærmeste arving, blitt stattholder i Norge. Han Var sendt op av kongen for å hindre at Norge skulde skilles ut, men nu fikk han brev fra kong Fredrik om at han måtte opfylle fredsbetingelsene og overgi Norge tif dets nye herre. Kristian Fredrik nektet å gjøre dette. Han forstod at det norske folk aldeles ikke vilde bøie sig for avtalen i Kiel, og han blev selv grepet av den nasjonale begeistring i Norge. Straks Kristian Fredrik hadde fått underretning om Kielfreden, kjørte han midtvinters over Opland gjennem Gudbrandsdalen til Trondheim for a undersøke stemningen'. Overalt fant han at folket avviste Kiel-traktaten som uverdig for Norge. Prinsen tenkte først på å ia sig utrope tii norsk enevoldskonge, som den rette tronarving, og han sammenkalte et møte av landets mest fremstående menn for å høre deres* mening: Professor Georg Sverdrup sa da til Kristian. Fredrik: «Disse rettigheter som Fredrik 6. har opgitt, faller mr tilbake i folkets hender.» Prinsen bøide sig for denne opfatning, og tok den beslutning å innkalle en riksforsamling av folkets valgte representanter for å gi Norge en forfatning. Før folket gikk til valg, blev det fastsatt en aimindelig bededag i ane kirker; på den dag avla menighetene høitidelig ed på «å hevde Norges selvstendighet og å våge liv og blod for det elskede fedreland». Kristian Fredrik hadde overtatt styret i Norge som midlertidig regent r han hadde valgt rådgivere og fått f stand de nødvendige regjeringskontorer (departementer) . Det var et vågsomt skritt Kristian Fredrik nu hadde tatt, da han i spissen far nordmennene motsatte sig både Sveriges og stormaktenes vilje; for i samme øieblikk som Norge gjorde motstand mot Kiel-traktaten, var landet igjen utsatt for krig, blokade og hungersnød

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 130 skann 134

Siter