Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 127 (skann 131)

127 Sverige, som siden 1805 stod på Englands side i den store krig. Da Russland ved freden i Til sit (1807) hadde sluttet f orbund med keiser Napoleon, kom Sverige i en farlig stilling * det fikk Russland til fiende. Russerne rykket imi i Finnland, og skjønt den Ulle finske hær kjempet tappert under Adlercreutz ag Sandels, var kongen, Gustav 4., så übestemt og vaklende i sin politikk at restene av den finske hær måtte rømme Finnland i 1808; dette land gikk helt tapt for Sverige ved freden med Russland i Fredrikshamn 18Q9. I 1808 søkte en svensk hær under general Armfelt å rykke inn i Norge, men blev slått av nordmennene under Kristian August i flere trefninger, ved Tove rud (i Aurskog), ved Trangen (i Solør) og ved Prestebakke (i Østfold). Deretter blev den svenske hær drevet tilbake over grensen. Sverige var ved dette tidspunkt utsatt for en truende fare, da flere av dets mektige fiender hadde gjort en avtale om å dele det mellem sig. Alle forstandige menn var fortvilet over kongens stivsinn og udyktighet. En del høiere svenske officerer stiftet da en sammensvergelse for å avsette kongen. General Adlercreutz lot kong Gustav fengsle på Stockholms slott i 1809. Kongen frasa sig tronen, og riksdagen utelukket hans etterkommere fra all arverett; han selv levde siden i utlandet under navn av oberst Gustavson. Til Sveriges konge valgte riksdagen Gustav 4.'s onkel, hertug Karl, som blev Karl 13., men måtte gi avkall på enevoldsmakten. Da han var barnløs, måtte riksdagen også velge en tronfølger. Valget falt på den mann som nettop førte krig mot Sverige, prins Kristian August. Den viktigste grunn til dette valg var visstnok den at svenskene trodde at prinsen skulde ■ bli konge i Norge. Det kunde således være utsikt til en fredelig forening mellem Sverige og Norge, en tanke som greV Wedel i Norge også hadde næret, bl. a. fordi Sverige nu hadde fått en fri forfatning. Selvstendighetsfølelse i Norge. Skjønt det var enkelte lyspunkter for Norge i disse krigsår, f. eks. lønnende kaperkrig mot engelske handelsskib og en særskilt tillatt trelastutførsel til England, var den største del av det norske folk stadig utsatt for å lide nød på grunn av den engelske blokade. -Misvekst

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 127 skann 131

Siter