Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 8 (skann 12)

8 Runene blev risset på tre eller étén; derfor er rtæstert alfe? streker rette. Innskriftene var korte. På en runesten står det ' «Eiliv Elg bar fisk i Rausjøen.» På en annen: «Gunvor Trireksdatter gjorde bro efter Sin datter Astrid. Hurt var den håndsnildeste mø på Hadeland.» Runene kunde også ha trolldomsmakt, trodde de gamle. let gammelt dikt heter det : «Brimruner skat du kjenne om du vil berge skib på hav; rist dem på stevnen, på styreblad og brenn dem inn i åren. Da er bølgen aldri så bratt eller sjøen så svart at ikke du farer frelst av hav.» Samfundsliv. I den eldste tid var det lite samkvem mellem landsdelene. Lettest var det å følge leden langs kysten, og over høif jellet gikk somme steder gamfe ferdselsveier. Men for det meste lå store skoger og stengte mellem bygdene. Storparten av landsfolket satt derfor rolig på sine gårder og kom ikke utenfor bygden. Således var landet skilt i små Samfund som hadde lite med hverandre (fylker). Det blev regnet over 20 slike fylker i Norge. Innbyggerne i et fylke hadde Samme lov og dyrket dé samme guder. Loven blev sagt på fylkestinget, og der dømte også utvalgte menn i alle rettstretter. Tett ved tingplassen lå fylkeshovet. Mindre ting og mindre hov varder omkring i fylket. På tinget kunde alle frie menn møte, men de hadde ikke like meget å si. Mest heder og makt hadde storbøndene som eide arvet slekts jord (odelsjord) og kunde møte med stort følge av huskarer, frender og venner. Meget ringere var kauplendingen, som selv hadde kjøpt siir gård, og ringere enn han igjen var leilendingen, som brukte annen manns jord. Trælene møtte ikke på tinget. De" 1 kunde kjøpes og selges. Det stod i Frostatings-loverr: «Det er en god gård som har 12 kuer, 2 hester og 3 træler.» Livet var utrygt i disse fylkessamfund. Hver mann bar våben, og alle gamle frasagn melder om svære manndrap. Blev en mann drept, måtte hans ætt hevne drapet på drapsmannen eller en av dennes ættmenn. Istedenfor å øve blodhevn kunde den dreptes ætt efter tingets dom ta imot bøter a.v drapsmannen og hans frender. Men boten var forskjellig

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 8 skann 12

Siter