Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936), s. 109 (skann 113)

109 sin lønn; det farlige svenske angrep blev slått tilbake av et enig folk. Både i krigsårene og lenge efter kom folk i hug slike ting som Haldens forsvar og Tordenskjolds bedrifter; det gjorde sitt til å øke nordmennenes nasjonale selvfølelse. Nordmennene blev høit rost i Danmark for sin djerve og seige strid mot svenskene. Danskene syntes de høvde godt de ord som Fredrik 4. hadde risset på en medalje: «Mot, troskap, tapperhet og hvad der giver ære, den hele verden kan blandt norske klipper lære.» Fredsperioden under eneveldet 1720—1807, Kristian 6. Fredrik 5. Kristian 7. 11730—1746) (1746—1766) (1766— 1808) Fredsslutningene efter den store nordiske krig satte et skille i Nordens historie. Sverige mistet sin stormakts-stilling, og Danmark-Norge vedblev å være en makt av annen rang* det var mi Russland som mer og mer blev stormakten i Østersjøen. De nordiske riker kom nu inn i en fredelig tidsalder. Danmark-Norge levde i næsten übrutt fred fra 1720 til 1807; Sverige hadde også i denne tid for det meste fred. Velstanden steg efter hvert, og vi sporer også større ndelig liv. Landsfaderlig styre i Danmark og Norge Kongen var, som i det foregående tidsrum, statens overbode; han gav alle lover og påla alle skatter ved hjelp av de rådgivere han selv valgte. Flere og flere forhold skulde nu ordnes ved kongebud; kongen vilde sørge for sine undersåtters lykke, som det het, lede deres handel og hele arbeidsliv. Kongen gav regler for selskapelighet og klædedrakt, utstedte forbud mot luksus og overdrevne moter. Bondekår i Danmark. I slutningen av det foregående tidsrum var bøndenes vornedskap på de danske øer

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1936) s. 109 skann 113

Siter