Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 88 (skann 94)

88 svenske guvernør, Claes Stjernskøld, blev innesluttet i Trondhjem. Han ventet på folkehjelp fra Sverige, og sa at han ikke vilds overgi sig «om han så skulde koke suppe på skinnbuksene sine». Men den svenske kavaleriavdeling som skulde undsette Stjernskøld, blev slått av to kompanier fra Nordhordland og Indre Sogn. Stjernskøld måtte overgi Trondhjem til de norske, men fikk fri avmarsj til Sverige for sig og sine folk. Dermed var Trondhjems len befridd. Det annet viktige ledd i Jørgen Bjelkes krigsplan var a verge grensen Bvd ved Halden, dengang en liten lasteplass. Her gjorde svenskene tre ganger voldsomme angrep, men blev slått tilbake av Peder Normand og Tønne Huitfeldt. Nettop som det siste angrep var avslått, kom efterretningen om at Karl Gustav uventet var død i Gøteborg, og dermed var krigen snart forbi. Freden blev sluttet i Kjøbenhavn 166 0. Her fikk Norge igjen Trondhjems len, men ellers blev Roskildefreden stående ved makt. Gjenerobringen av Trondhjem var noget av en militær bedrift og var avgjørende for vårt fedrelands hele fremtid. Det økte også normennenes selvfølelse at de i denne krig hadde verget sitt land bedre enn danskene sitt. Kongen får arvelig enevoldsmakt i Danmark og Norge 1660. Efter krigen var der fattigdom og nød i Norge, mest i grensebygdene, i Smålenene, i Solør og i det trondhjemske. Men ennu meget verre var det i Danmark, hvor store strekninger av landet lå øde efter svenskenes plyndringer. De store landetap hadde gjort stemningen i landet mistrøstig. Staten var gjeldbunden, og dens inntekter sank. Kongen innkalte derfor en stenderforsamling eller riksdag i Kjøbenhavn og foreslo nye skatter. Men adelen nektet a betale skatt. «Enhver adelsmann er skattefri» het det.

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 88 skann 94

Siter