Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 80 (skann 86)

80 borger. Elever fra alle land flokket sig om ham; hans rv fløi ut over verden. Konger og fyrster kom og var hans gjester. Tyge Brahe utførte meget nøiaktige undersøkelser av stjernehimmelen og skrev mange lærde verker. Men han trodde at det var solen som gikk omkring jorden. Han trodde på stjernetydning og stilte selv mange menneskers horoskop, d. v. s. han forutsa deres skjebne efter den stilling som stjernene hadde i det øieblikk da vedkommende blev født. Den store astronom fikk uvenner og misunnere. Kong Fredrik 2 var hans trofaste venn; men efter hans død fikk Tyge Brahes uvenner i stand en anklage mot ham. Han tok sig så nær av dette at han forlot Bitt fedreland for bestandig. Tyge Brahe døde hos den tyske keiser i Prag, og der er hans grav. Han skrev et klagedikb på latin da han forlot Danmark. Her lieter det: «I^an du vel vrede» dertor, at n«2it den nvelvede nve, ?edreneland ! ditt navn Blcrev ide klinkende Bt^'srner.» I Norge var der ingen rik adelsstand, intet universitet, intet hoff. Men også her var der nogen som syslet med bøker og drev studier. I bispegårdene og på enkelte prestegårder blev der samlet små biblioteker. Absalon Pederssønn skrev om Norges store fortid, som han sammenlignet med den tid han selv levde i: «De land som våre forfedre haver opsøkt med stor livsfare og bekostning og med store møie bygget . . . dennem vide vi nu plat intet av, hvor de ere udi verden.» Presten Peder Claussønn lærte gammelnorsk av lagmannen på Agdesiden, og oversatte Snorre Sturlasons norske kongesagaer. Han Batt i de lange vinterkvelder på Undals prestegård og strevde med å grave Snorres navn «ut av glemselens natt». I Norge var der ennu ikke noget trykkeri, og hr. Peders oversettelse blev trykt i Kjøbenhavn flere ar efter hans død. I Norge blev ingen bok trykt før i 1644.

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 80 skann 86

Siter