Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 70 (skann 76)

70 og han måtte igjen gi de hanseatiske kjøbmenn fordeler. Da merket folk best at Kristian 2 var borte, og en folkevise blev diktet som sammenlignet Kristian med ørnen som verget småfuglene i skogen mot høkens klør: «Nu sidder Høgen i Egetop, og breder ud sin Vinge, De andre Smaafugle i Skoven ere, han monne saa jammerlig tvinge». Kong Fredrik 1 hindret ikke Luthers lære fra å bli utbredt, og den ene predikant efter den andre forkynte den nye tro. En gammel krønike sier at i 1526 «snek Lutheriets gift sig gjennem hele Jylland». Brennpunktet for reformasjonen i Danmark blev V i b o r g. Her prekte Hans Tausen, den danske Luther. Hans Tausen var født på Fyen og blev munk i det rike Johanniterkloster i Antvorskov. Om sitt munkeliv her har han senere skrevet: «Jeg avla løftet om fattigdom således at jeg skulde bo i store, prektige palatser, ete og drikke av hjertens lyst, slite hollandsk og engelsk klæde, og i alt gjøre som jeg lystet.» Som andre klostre pleide Antvorskov å sende unge, vel begavede munker til utlandet for å studere. Således studerte Hans Tausen fem år ved universitetet i Kostock, hvor norske og danske studenter helst søkte hen. Her fikk han høre om Luthers optreden, drog så til Wi 1 1 enbe r g, og hørte Luther og Melanchton. Da ryktet om dette nådde hans kloster, blev han øieblikkelig kalt hjem, men for sent! For da han nu prekte i klosterkirken, var det i Luthers ånd. Prioren sendte ham da over til Viborg. Her blev han satt i klosterfengselet. Men Hans Tausen talte gjennem fengselsvinduenes jernsprinkler, og byens borgere stimlet sammen utenfor for å høre ham. Senere kom Tausen ut av fengselet, og borgerne brøt da op døren til den store klosterkirke for at så mange som mulig kunde få høre den illfulle predikant. Biskopen klaget til kongen, men Fredrik 1 sa at troen var en fri sak. Kort efter utnevnte kongen Hans Tausen til sin hoff prest. Også i Kjøbenhavn blev der stort tilløp til hans prekener. Grevefeiden. Den avgjørende kamp mellem de to kirkepartier kom først ved Fredrik I'B død. Spørsmålet var da

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 70 skann 76

Siter