Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 63 (skann 69)

63 a n d, som i sin tid var gitt som len til Valdemar Seiers sønn Abel, og senere var kommet til grevene av Holsten. Den holstenske greve som hadde Sønderjylland, døde nu barnløs, og Kristian 1 hadde hatt et godt høve til å inndra dette len. Men han lot sig friste av den holstenske adels tilbud om å bli valgt til greve av Holsten, hvis han vilde la være å inndra Sønderjylland. Således blev kong Kristian valgt til greve av Holsten og hertug av Slesvig (Sønderjylland) på det vilkår at disse to land skulde høre sammen. Herav opstod i nyere tid store ulykker for Danmark. ) (jKristian I i Sverige. Kristian vilde også vinne Sverige og fornye unionen. Det var mange i Sverige som var misnøid med Karl Knutsson, mest blandt biskopene og prestene. De klaget over at han la hånd på kirkelig gods. Erkebispen, Jø n s Bengtsson Oxenstierna, trådte frem i høikoret i Uppsala domkirke, la bispekåpe, mitra og Btav fra sig på alteret, omgj ordet sig med sverd, spente stålhuen om sitt hode og svor at han ikke vilde iføre sig sitt biskoppelige skrud før kong Karl var jaget av landet. Karl Knutsson måtte virkelig forlate Sverige, og for en tid blev Kristian 1 konge i alle tre riker. Men kong Karl kom tilbake, og Kristians forsøk på atter å vinne Sverige, endte med et stort nederlag utenfor Stockholm ved Brunkeberg. Kristian I i Norge. Kristian 1 var vel den svakeste av alle Norges konger. Både Erik av Pommern og hans eftermann hadde prøvd å verge de norske kjøbmenns handel mot overgrep fra liibeckerne og rostockerne. Men Kristian ødela hvad hans forgjengere hadde begynt. Han var støtt i pengenød, og måtte lan6 penger hos hanseatene; til gjengjeld blev han nødt til å øke deres rettigheter og utestenge deres konkurrenter. I Bergen hadde de tyske kjøbmenn fått enerett til den store handel med tørrfisk fra Nordland. De eide nu i denne by en hel bydel, Tyskebryggen, som de kunde stenge av for byens øvrighet. Disse fremmede vilde stå utenfor landets lov og rett; de nektet å utlevere drapsmenn og sendte dem hemmelig hjem til Tysk.

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 63 skann 69

Siter