Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930), s. 53 (skann 59)

53 Kong Valdemar Atterdags siste store kamp var mot hanseatene, som slo sig sammen med N9,NB andre fiender. Han holdt på å bukke under, og måtte i flere år leve som landflyktig i Tyskland. Endelig fikk han tred på det vilkår at hansebyene skulde ha fri adgang til handel og fiske i Danmark. I år 1375 døde Valdemar Atterdag. Han var til siste stund like ivrig i sitt arbeide og optatt av å få alle til å gjøre sin plikt. «Adel, ll^^)BtaHBl)or^6rs og andre unte han ingen ro, så at der i hele landet hverken var tid til å spise, til å hvile sig eller til å sove» — så heter det i et gammelt skrift. BverigLB liiztoris i llsn elllBt6 till. Fra de eldste tider hører vi i Sverige om strid mellem de forskjellige Kon^e-Ntter. Det var lite vennskap inellein 8v ca rn e, som bodde nordøst for Xolinorden og livedsn, og g øterne, som bodde «sunnanskog», som det het. Ellers holdt hvert landskap i Sverige lenge på sin gamle lov og rett og på sine høvdinger. Svearne holdt lengst på hedenskap og blot, og Sveriges helgenkonge, Erik den hellige, som utryddet de siste rester av hedensk gudsdyrkelse, levde over 100 år efter vår Olav den hellige. I 1250, mens Håkon Håkonssønn hersket over Norge, kom Folkunge-ætten på tronen i Sverige. Den som først fikk kongenavn, Valdemar, var et umyndig barn, og hans far, Birger jarl, blev Sveriges virkelige styrer. Likesom Håkon Håkonssønn og Magnus Lagabøter i Norge efter borgerkrigene gjorde alt for å trygge freden innenlands mann og mann imellem, således var Birger jarl den styrer som hevdet den indre fred i Sverige. Han gjorde hver den fredløs som krenket hjemfreden d. v. s. som våget a overfalle nogen mann på hans gård eller i hans hjem. På samme måte hevdet Birger jarl tingfred, kirkefred og kvinnefred. Han hjalp op Stockholms handel, og regnes ofte for byens egentlige grunnlegger. Allerede

Norges historie : med viktigere avsnitt av Danmarks og Sveriges historie. For middelskoler og ungdomsskoler (1930) s. 53 skann 59

Siter